Tetting av tunneler kan gjøres både rimeligere og mer miljøvennlig, konkluderer SINTEF i en ny rapport.
Forskere har nå dokumentert den beste framgangsmåten for å tette bergsprekker ved tunneldriving. Bildet viser klargjøring for berginjeksjon i Implenia/Acciona sitt anlegg i Moss. Foto: AMV
Tetting av tunnelen, såkalt berginjeksjon, er kostbart. Metoden går ut på å sprøyte sement inn i sprekker i berget under høyt trykk.
– Både samfunnet og anleggsbransjen kan spare store summer ved å endre framgangsmåte for tetting av bergsprekker under tunneldriving, sier Eivind Grøv, sjefforsker i SINTEF i en sak på forskningsinstituttets nettsider.
Grøv har ledet forskningsprosjektet TIGHT (True Improvement in Grouting High pressure Technology for tunneling).
Blant konklusjonene i prosjektet, er at høyt injeksjonstrykk også gir høy risiko og kostnader. Tettematerialet og trykket bør tilpasses for hver tunnel.
SINTEF skriver videre at Norge generelt bruker mye høyere trykk ved injisering enn andre land. Ifølge Grøv bør denne metoden revurderes.
Med høyere trykk øker nemlig faren for å åpne sprekker i bergmassen slik at sementen forsvinner fra tunnelen og ender opp i naturen, gårdsplasser eller kjellere.
Resultatet kan bli miljøskader og dårlig prosjektøkonomi. I tillegg gir høyere trykk også økt risiko for de som jobber i tunnelen da høyt trykk kan presse ut bergblokker.
Forskerne bak rapporten gir følgende forskningsbaserte retningslinjer:
- Man må overvåke injeksjonsprosessen underveis og tilpasse trykk og materialsammensetning etter forholdene i berget og responsen berget gir.
- Mikrosement reduserer bruk av tid og materialer sammenliknet med industrisement.
- Man bør begynne injeksjonen forsiktig, med lavt trykk.
- Kravet til sluttrykk i sprekkene bør justeres, for høyt trykk øker faren for at sementen havner på ville veier.
- Test injeksjonsmassens egenskaper før dere begynner å bruke den for å sikre at massene man injiserer faktisk opptrer slik man ønsker.
– Følger man punktene over, kan man spare mye tid og penger, og resultatet er like god tetting, avslutter Eivind Grøv.
Norges Geotekniske Institutt og NTNU har også deltatt i forskningen sammen med en rekke bedriftspartnere og offentlige organisasjoner.
