Denne måneden gjør en gruppe forskere detaljerte målinger av tykkelsen av Jostedalsbreen for å forstå hvordan landskapet under isen ser ut.
Fra kartleggingsarbeidet i april. Foto: JOSTICE
– Det er så mye vi ikke vet om Jostedalsbreen, så vi kan få mange overraskelser, sier prosjektleder og geolog Jacob Yde i en sak publisert på Høgskulen på Vestlandets nettsider.
Denne måneden, i perioden 9. – 28. april, skal forskerne i prosjektet JOSTICE kjøre i sikksakk med snøskutere på isen som utgjør Jostedalsbreen. Bak skuterne drar de med seg sleder med utstyr for å sende ut og hente inn radiosignal.
Ettersom radiosignalene i praksis er upåvirket av isen, vil målingene kunne brukes til å kartlegge berggrunnen under og dermed også tykkelsen av isen.
Resultatene fra målingene kan bli verdifulle i fremtiden. Det antas at norske isbreer som Jostedalsbreen kommer til å fortsette å krympe i areal og volum, og nye, hittil uutforskede landområder vil titte frem.
– Kanskje vil det danne seg en stor innsjø der breen en gang lå. Kanskje elvene som renner fra breen vil skifte retning. Mulighetene er mange, fortsetter Yde.
Jacob Yde er prosjektleder og geolog ved HVL. Foto: HVL
Vanntilførsel, turisme og landbruk
Slike forandringer kan få økonomiske konsekvenser med hensyn på vanntilførsel, turisme og landbruk.
I dag forsyner breen to demninger, Styggevatnet og Tunsbergdalsvatnet. Disse kraftverkene kan potensielt miste mye av vanntilførselen, og tilsvarende kan andre dalfører og vassdrag se en økning i vanntilførselen.
Det kan virke ulogisk at endringer i breens størrelse kan påvirke hvilken retning vannet renner.
I en tidligere sak på nrk.no, forklarte glasiolog i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Hallgeir Elvehøy, at breen er en del av landskapet, og vannet renner dit breen heller. Men landskapet under isen kan altså helle i en annen retning.
– Tar en bort breen, så vil en få et fjellandskap der vannskillet kan ligge annerledes enn hva is- og vannskillet ligger på breen i dag, sa Elvehøy til nrk.no.
Yde påpeker at endringer også kan påvirke turisme. Jostedalsbreen tiltrekker seg årlig titusener av turister, og det er bygget hele tre museer og sentre rundt breen.
Forskerne påpeker til sist at landbruket vil merke endringene hvis breen skulle forsvinne (eller krympe betraktelig). Det lokale klimaet og jordsmonnet er påvirket av den store, kalde overflaten til breen, vindene som kommer ned langs brearmene, de mineralrike sedimentene og smeltevannet.
Breen påvirker også det lokale været. Kulda fra breen bidrar til at Sogndalsdalen og Jostedalen får mye snø om vinteren.
Bildet viser Briksdalsbreen, én av Jostedalsbreens brearmer. Foto: Pixabay
Kan bli splittet opp
– Det viktigste nå, er å finne ut hvor dyp breen er, så vi kan utvikle sannsynlige fremtidsmodeller for smeltingen. Først da kan vi forberede oss på det som skal skje, uttaler Yde.
Mest trolig vil smeltingen føre til at breen blir splittet opp i mindre deler. Hvor raskt dette går, kommer an på tykkelsen av isen. Dersom tykkelsen enkelte steder er så lite som 30 meter, vil det være kritisk, da går det ikke mange år før den er splittet opp. Det er antatt at breen på det tykkeste er ca. 600 meter.
Kartleggingsarbeidet er todelt. I år er det den øverste flaten av isbreen som skal måles, neste år er det brearmenes tur.
Forskerne har opplevd stor interesse fra lokalbefolkningen rundt arbeidet på Jostedalsbreen. Dette har også bidratt til at de har fått verdifulle observasjoner og data som går tilbake i tid. De oppfordrer alle lokalfolk til å ta kontakt om de sitter på historiske data som kan være nyttig.
JOSTICE finansieres av Forskningsrådet og startet opp i 2020. Det er administrert av HVL, og andre akademiske partnere er Vestlandsforskning, NVE, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo, samt fire utenlandske partnere. Ti regionale partnere er også med i prosjektet.
Jostedalsbreen dekker et areal på 487 km2 og er den største isbreen på det europeiske fastlandet. Breen har 28 navngitte brearmer.
