Geoevalueringen heller kaldt vann i blodet på noen. Foto: Rolf Mjelde
Norges Forskningsråd har offentliggjort geoevalueringen, og byråkrater og geobloggere fryder seg. Det er ingen tvil om at komiteen har gjort et grundig arbeid, og de fleste i fagmiljøet vil finne viktige elementer i rapporten. La meg i denne omgang begrense omtalen av rapporten til ett negativt og ett positivt aspekt, samt en kommentar til oppfølgingen.
I omtalen av de enkelte fagmiljø klarer komiteen stort sett å holde en overordnet, objektiv linje, men i enkelte tilfeller faller de for fristelsen til å fokusere på forskning utført av enkelpersoner. Det å la enkelte forskeres navlebeskuelse komme til uttrykk i rapporten virker skjemmende og unødvendig, og smusser til komiteens integritet.
Komiteen har brukt hele karakterskalaen fra 5 (best) til 1.5 (1 er dårligst). Dette viser at komiteen har evnet å gi ros til fagmiljøer som (etter komiteens mening) fortjener det, og at de ikke har vært redde for å dele ut kaktuser når det er på sin plass. Veldig bra.
Det mest spennende er imidlertid hvordan myndighetene vil følge opp rapporten, etter å ha fått inn kommentarer fra alle evaluerte fagmiljøer. Vi kan håpe at de kutter i bevilgninger og forlanger omstrukturering i de fagmiljøer som får dårligst karakter, og på en eller annen måte overfører disse midlene til de som får gode karakterer. Jeg frykter imidlertid at myndighetene faller for fristelsen til å gjøre det motsatte; det vil si styrke svake fagmiljøer slik at de får muligheter til å forbedre seg, på bekostning av de gode miljøene. Vanligvis er det nemlig slik at det straffer seg å være flink i Norge.
