Bildet: Innsamling av seismikk, en aktivitet i forskergruppen for maringeologi og maringeofysikk, GEO, UiB.
Etter omfattende instituttsammenslåinger ved universitetene i ca 2003, har det vært mye diskusjon om hvordan vitenskapelig ansatte skal organiseres i grupper. Vårt institutt har nylig gjennomført en internevaluering av gruppene, og det er bred enighet om at vi beholder gruppeinndelingen som ble innført i 2003. Vi har fem tematiske grupper, som vi refererer til som fag- eller forskergrupper. Vi er ikke forskningsgrupper, som er mindre grupper av forskere som arbeider tett sammen i forskningsprosjekter. En forskergruppe består dermed av flere forskningsgrupper. For vår del er dette er en bevisst strategi; vi mener at vi oppnår økt tverrfaglig samarbeid ved at flere forskningsgrupper er slått sammen til en forskergruppe. Vi er rimelig sikre på at dersom forskningsgruppene ble mer overlatt til seg selv, ville vi fått redusert mangfold og økt innavl av ideer.
Det er synd at komiteen for geo-evalueringen feilaktig har betraktet forskergruppene strengt som forskningsgrupper. Vi kan ikke klandre komiteen for dette, mest sannsynlig har instituttene underkommunisert forskjellen mellom forsker- og forskningsgrupper.
Et aspekt som går igjen i geo-evalueringen er at svært mange grupper får kritikk for mangelfull ledelse og mangel på forskningsstrategi. Denne kritikken ville vært berettiget dersom vi var organisert i forskningsgrupper, men rettet mot forskergrupper blir den meningsløs. Forskergrupper, og enkeltforskere, skal arbeide i henhold til instituttets forskningsstrategi.
Forskningsstrategi er et av kun tre kriterier komiteen har brukt for å evaluere forskergruppene. Siden de fleste gruppene naturlig nok får stryk på dette punktet, er det bemerkelsesverdig at så mange grupper får karakteren 4 (svært god) eller bedre. Vi får håpe universitetsledelse og myndigheter legger merke til dette og øker sin støtte til de gode geomiljøene.
