Europa aldrende kraftverk krever store investeringer – men i hva? Illustrasjon: Platts
Eu står foran store utfordringer i forhold til å levere elektrisitet og innfri klimamålsettinger. Målet er å fase ut fossile brensler, men de får det ikke helt til.
EU-kommisjonen publiserte i påska et notat om fremtiden til CO2-håndtering (CCS). “Kommunikasjonen” – som slikt heter på EU-språk – drøfter EUs fremtidige energiforsyning med hovedfokus på fossil energi og CCS i EU-området.
EUs ambisjoner om å redusere sine CO2-utslipp med minst 80 prosent innen 2050 ble vedtatt i 2007. Vedtaket ble fulgt opp av ambisjoner om å bygge 10-12 CCS-demoanlegg innen 2020 samt innføring av et CO2-kvotesystem (ETS) som skulle bidra til å få markedet til å betale for gildet.
Så kom finanskrisen, økonomien stoppet opp og kvoteprisen gikk i kjelleren. Med lav kvotepris forsvant EUs egen finansieringsmekanisme for å bygge demoanlegg og – minst like viktig – industriens incentiver for å gjennomføre CCS på kort sikt.
Men det grunnleggende problemet forsvant ikke av den grunn.
EU hadde i 2010 1047 GW installert elkraftkapasitet. Ryggraden i denne utgjøres av kull, gasskraft og kjernekraft.
Det som gjør situasjonen kritisk for EU, er at store deler av kullkraftverkene ble bygget for 30 til 55 år siden. Hovedmengden av atomkraftverk er videre fra 25 – 35 år gamle. Disse nærmer seg alle (eller er over) den alder der de burde vært fornyet. De store kraftselskapene i EU klør seg i hodet over hva de skal investere i.
Kullkraft er lite attraktivt så lenge rammebetingelser for CO2-utslipp og CCS er uklare. Atomkraft er for tiden stemt ut i Tyskland, og har et dårlig image generelt etter ulykken i Japan. En mulig vinner på lengre sikt er gasskraft, både fordi investeringskostnadene er relativt lave og fordi slike kraftverk kan samspille med den variable fornybare energien (vind og solenergi), det vil si at gasskraftverket kan skrus på når det er overskyet og vindstille.
I mellomtiden bygger man alt man klarer av fornybar energi uten å ha en klar plan for hvordan man skal dekke strømbehovet når det ikke blåser.
EUs energidepartement slår i rapporten fast at EU vil være avhengig av fossil energi i et langt tidsperspektiv og at CCS er et sentralt virkemiddel for å sikre at man både kan ha strøm i kontakten og nå klimamålsettingene. De er forpliktet til å gjennomføre CCS og bidra til dette gjennom regulering og økonomisk støtte, men er usikre på hvordan de skal innrette seg for å få de nødvendige investeringer på plass.
For Norge har dette også betydning. Vårt største gassmarked er EU. EU sier gasskraft med CCS vil være et element i deres grønne energifremtid. Uten CCS vil omfang av gasskraft bli redusert.
EU-kommisjonen ber for øvrig i meldingen om råd med hensyn på hvordan de skal løse denne knuten – så her er det bare å melde seg på!
