Shells «New Lens Scenarios» er en analyse av trender innen samfunnsutvikling og energibruk. Illustrasjon: Shell
De som følger med innen energiområdet kjenner godt til IEAs årlige vurderinger av scenarier der de ser utvikling av energiområdet under ulike utslippsmålsettinger. Den øvelsen som IEA foretar årlig, er imidlertid ren teknisk-økonomisk og drøfter ikke de samfunnsmessige og politiske forhold som de ulike framskrivninger kan assosieres med. Således viser disse scenariene bare hva som er teknisk og økonomisk mulig – ikke hva som er politisk mulig og gjennomførbart.
Realitetene blir svært synlig når IEA påpeker at tallene viser oss at verden har gjort svært lite for å nå ambisiøse utslippskutt. Virkeligheten følger en “business as usual» – som i realitetene er en “worst case”-utvikling. Dette viser at fremtidens klimamotiverte energiomlegging nok er teknisk krevende – men at de største utfordringene er samfunnsmessige og politiske.
Spørsmålet er da hva slags samfunnsutvikling som vil fremme en bærekraftig energipolitikk?
Shell er et selskap som ikke pleier å overlate noe til tilfeldigheter. For et globalt selskap er det rasjonelt å analysere hvordan egen virksomhet vil utvikle seg under ulike trender av samfunnsutvikling. Shell har lang erfaring med dette – årets analyse kalles «New lens Scenarios”.
Shell sier at samfunnsutvikling verken er tilfeldig eller forutsigbar. Følgelig er scenarier en plausibel måte å forholde seg til fremtiden på. Scenarier kan si noe om ytterpunktene i samfunnsutviklingen og kan dermed fortelle oss hvor robust bedriftens strategier er.
Shell antar at innen 2030 vil etterspørselen etter kritiske ressurser som vann, energi og mat ha steget med 40 – 50 prosent. Dette gir store utfordringer, ikke minst da utnyttelsen av disse ressursene spiller inn på hverandre. For eksempel er matproduksjon og energiproduksjonen storforbrukere av vann og areal.
Shell nøyer seg med å beskrive to scenarier for samfunnsutvikling, og de kaller dem for “Mountains” og “Oceans”.
Mountains-scenariet er en videreføring av dagens maktstrukturer, det vil si at makthaverne etterstreber å beholde status‐quo gjerne, på bekostning av markedskreftene. Utviklingen her vil være preget av forbedringer av eksisterende systemer og større grad av koordinert innsats på utvalgte områder.
I scenariet er verden preget av stor grad av stabilitet. Det samarbeides om globale problemer. Mindre nytenkning og innovasjon resulterer i redusert økonomisk vekst.
I det andre scenariet – Oceans – tilpasser utviklingen seg i større grad konkurrerende interesser, og disse gis store påvirkningsmuligheter. Vi ser mer av “bottom‐up” beslutninger, større grad av makt‐ og samfunnsreformer, samt kompromisser. Ved at man stiller seg friere i forhold til dagens systemer, ser man for seg at verden frigjør ny økonomisk produktivitet som gir en sterk økonomisk utvikling. Markedskreftene driver samfunnsutvikling mer enn politikk.
I forhold til klimaproblemet, mener Shell at ingen av scenariene gjør det mulig å nå 2‐gradersmålet.
Mountains-scenariet har med sin begrensede vekst også redusert vekst i behov for flytende petroleum. Skifergas øker og gir grunnlag for en mer gassbasert energiforsyning. Vi får moderate oljepriser og et redusert behov for å utvikle nye oljeproduksjon.
I Oceans-scenariet er olje og kull mer sentrale energibærere. Høye priser gjør det mulig å utvikle et bredt spekter av energikilder.
I Mountains-scenariet får CCS‐teknologi en viktig rolle og vil fange 30 prosent av CO2-utslippene innen 2050 og 70 prosent innen 2070. Oceans-scenariet er mindre preget av internasjonalt samarbeid og følgelig får CCS en mindre viktig rolle frem til 2050, men vokser derfra hurtig frem mot 2075 (25 prosent) som følge av økt kriseforståelse etter hvert som klimaforandringer blir mer synlige.
I ingen av scenariene vil fornybar energi stå for mer enn 30‐40 prosent av energiforsyningen i 2060. Shell baserer denne vurdering på flere faktorer. Det blir kamp om arealer siden fornybar energiproduksjon har behov for mye landareal, mangel på “batteri”‐teknologi, transport av energi og god tilgang på karbonbasert energi. CCS kan i et slikt perspektiv, være mer enn en “bridging technology” mellom dagens energisystem og ett fremtidig 100 prosent fornybarsystem.
Scenarier er en kvantitativ måte å forholde seg til fremtiden på. De gir ikke nødvendigvis svar på alle spørsmål, men de gir oss en mulighet til å forholde oss til valg på en strukturert og helhetlig måte. Det er også en måte å øke bevissthet om de ukjente – ukjente faktorene.
Shell siterer Schopenhauer som sier at nye sannheter først blir latterliggjort, dernest motarbeidet, før det til slutt blir ansett som selvinnlysende.
