Månen sett fra jordas nordlige halvkule. Foto: Wikipedia
Verden trenger mineraler. Mye og nye mineraler. Verdensbanken lanserer i juli et fond på 1 milliard dollar til kartlegging av mineralressurser i Afrika. Ved hjelp av satellitter og flymålinger skal man fylle geologiske kunnskapshull, slik at interesserte investorer kan få et bedre innblikk i potensialet for gruvedrift i de delene av det afrikanske kontinentet som i dag fremdeles ligger der som hvite flekker på de geologiske og geofysiske kartene.
Her i landet er vi godt i gang med det samme. Gjennom programmene Mineralressurser i Nord-Norge (MINN) og Mineralressurser i Sør-Norge (MINS) samler Norges geologiske undersøkelse inn høyoppløselige geofysiske data fra fly og helikopter. Målingene som gjøres i lav høyde og med tett avstand mellom flylinjene.
Bildene som avtegner seg fra disse målingene er svært nyttige for den geologiske forståelsen, og av stor interesse for prospekterings- og gruveselskapene. De geofysiske målingene fra lufta følges opp med geologisk kartlegging og geokjemisk prøvetaking på bakken.
Mens vi arbeider med å dekke huller i kunnskapen om Norges berggrunn, retter andre blikket ut i verdensrommet. I følge nettstedet Mining.com har US National Aeronautics and Space Administration (NASA) nå begynt å ta i mot søknader fra potensielle foretningspartnere som er interesserte i gruvedrift på månen.
Månefareren og geologen Harrisson Schmidt arbeidet for NGU på 1960-tallet. Her fra et besøk i oktober 1973. Fra venstre Chr. Wolff, Arne Storvik, Harrisson Schmidt, Christoffer Oftedahl, August Nissen. Foto: NGU
I første omgang er det snakk om å finne privat finansiering for design og bygging av roboter til bruk i mineralprospektering. Bakgrunnen for disse ideene er bekymringen om at jordas beholdning av metaller som inngår i vårt moderne teknologiske utstyr (mobiltelefoner, datamaskiner, el-biler osv.) vil være uttømt innen de neste 100 år.
I tillegg til sjeldne jordarteelementer, snakkes det blant annet om en framtidig mangel på sink og gull. Det kommersielle selskapet Planetary Resources er allerede på banen, og har utarbeidet en foretningsidé som kun dreier seg om gruvedrift i verdensrommet.
NASA planlegger en prøveinnsamling på månen i 2016. Men mange ser på dette som en økonomisk tvilsom månelanding. Kostnadene ved å starte gruvedrift på månen, eller et annet himmellegeme, vil bokstavelig talt være astronomiske. Dette gjelder så vel kostnader til leting etter mineraler, som kostnader til utvinning. Vi vet svært lite om hvilke asteroider som kan inneholde utnyttbare metaller.
I dag synes det betraktelig mer lønnsomt å investere i mineralleting i Afrika eller i Norge, enn å satse på månen. Det imidlertid ikke bare månen som er ukjent mark. Vi har vi svært begrenset kunnskap om det som finnes der dypt nede i våre norske fjell. En videreføring av MINN og MINS med metoder som avdekker geologien ned i dypet vil ta oss nødvendige skritt i riktig retning.
