Elektrisitetsproduksjon står bare for én fjerdedel av verdens utslipp av CO2. Derfor har karbonhåndtering en fremtid, mener Svein Eggen. Illustrasjon hentet fra IPCC (2014)
Halfdan Carstens relanserer i siste utgave av GEO (side 28 og 29) sitt synspunkt at CO2-håndtering (CCS) ikke har noe fremtid.
Hans hovedargument er den sterke veksten i fornybar energi og at det er der fremtiden ligger.
Det er helt klart at Carstens har rett i at fornybar energi fra sol og vind er ferd med å bli konkurransedyktig sammenliknet med kullkraft. Dette er en utvikling som helt klart er positivt for klima.
Det han glemmer er at elektrisitetsproduksjonen bare står for én fjerdedel av verdens karbonutslipp. Store deler av disse kan nok på sikt erstattes av fornybar energi.
For industriutslipp, som også står for ca. én fjerdedel del av utslippene, har en ikke de samme mulighetene. Her er i mange tilfeller CO2-utslippet iboende i produksjonsprosessene, og denne industrien har følgelig ikke så mange andre alternativer enn CO2-fangst for å kutte sine utslipp.
En kan eksempelvis ikke lage sement uten å «koke» kalkstein. En kan heller ikke brenne søppel uten å slippe ut CO2 etc.
Mens CO2-fangst fra et kraftverk stjeler energi fra prosessen, ser vi at CO2-fangst i noen industriprosesser kan bruke overskuddsenergi til å drive prosessen. En kan følgelig oppnå en klimagevinst uten ekstra forbruk av energi.
Hvis Carstens hadde fulgt litt bedre med så ville han fanget opp at den norske CCS-satsingen i svært stor grad retter seg nettopp mot industriutslipp – både det som skjer i regi av CLIMIT, men også i «mulighetsstudiene» for norsk fullskala CCS.
Gjennom Climit er det gitt støtte til utvikling av fangstteknologier som nå testes ut på Norcems anlegg i Brevik, samt på Klemetsrudanlegget i Oslo.
Når Halfdan Carstens skriver at CCS lever fordi myndighetene bevilger penger til CLIMIT, så vil jeg anbefale ham å lese rapporter og veikart som har kommet den siste tiden fra prosessindustrien, Norsk olje og gass, samt Konkraft.
Alle peker på at CCS er viktig for norsk industris evne til å være konkurransedyktig i fremtiden og for å kunne møte strengere internasjonale krav om utslippsreduksjoner.
Satsingen til myndighetene gjennom Climit gjenspeiler de forventninger industrien har til offentlig støtte for å utvikle fremtidens løsninger.
