Norske forskere har kvantifisert hvor mye karbon som er lagret, og som årlig tilføres, i bunnsedimentene i Nordsjøen og Skagerrak.
Kartet viser konsentrasjonen av organisk karbon i bunnsedimentene. Mest er lagret i Norskerenna. Illustrasjon: Mareano
Havet er en viktig bidragsyter når det kommer til å ta opp og lagre organisk karbon. Mye av karbonet er lagret i de øverste centimeterne av bunnsedimentene, og det er spesielt kystnære områder og kontinentsoklene som holder mest karbon.
Det har blitt gjort flere forsøk på å estimere 1) hvor mye karbon som finnes i marine sedimenter og 2) hvor mye som årlig lagres i marine sedimenter. Usikkerhetene i estimatene er store.
I et klimaperspektiv er det svært viktig kunnskap å kvantifisere karbonmengdene så presist som mulig, blant annet med hensyn på arealplanlegging.
For å unngå massive utslipp av karbon fra bunnsedimenter ved for eksempel bunntråling, er det først nødvendig å vite hvilke områder som holder mest karbon.
Forskere ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) har gjennom en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Biogeosciences forsøkt å bestemme mengden lagret organisk karbon og årlige lagringsrater i Nordsjøen og Skagerrak.
– Det er vel kjent at havbunnsedimenter tar opp og inneholder store mengder organisk karbon. Samtidig vet vi ikke nøyaktig hvor karbonlagringen skjer og hvor mye organisk karbon som finnes i havbunnsedimentene. Våre kart er derfor et nyttig hjelpemiddel knyttet til forvaltning av områder som er viktig for karbonlagring, oppsummerer Markus Diesing, maringeolog ved NGU.
Mest lagret i Norskerenna
Kartene er basert på målinger fra tidligere innsamlede sedimentkjerner, og er tredelt.
Det første kartet (se øverst i artikkelen) gir en oversikt over konsentrasjonen av organisk karbon i de ti øverste centimeterne av havbunnssedimentene.
Blant resultatene finner vi at det er spesielt høy konsentrasjon av organisk karbon i Norskerenna, en fordypning som ble dannet som følge av en isstrøm som beveget seg fra Oslo-området via Lindesnes til Stadt.
Resultatene indikerer at om lag 26 prosent av alt organisk karbon i Nordsjøen og Skagerrak er lagret i Norskerenna (som dekker 11 prosent av arealet).
Forskerne har beregnet at ca. 231 teragram = 231 millioner tonn organisk karbon er lagret i de øverste 10 centimeterne i Nordsjøen og Skagerrak. Det tilsvarer nærmere 850 millioner tonn CO2 (ca. 1,7 prosent av de globale kontinentalsoklene).
Til sammenlikning var de norske utslippene i 2020 49,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Det andre kartet gir en oversikt over hvor mye organisk karbon som akkumuleres per år i de samme sedimentene. Også dette kartet viser betydningen av Norskerenna.
Store deler av den totale mengden organisk karbon som lagres årlig, lagres i Norskerenna (ca. 87 prosent). Mengden er ca. 1,2 millioner tonn organisk karbon (tilsvarer 4,4 millioner tonn CO2).
Store deler av Nordsjøen har praktisk talt ingen årlig lagring av organisk karbon.
Kartet viser hvor mye organiskekarbon som årlig lagres i bunnsedimentene. Illustrasjon: Mareano
Det tredje kartet gir en oversikt over sedimentasjonsrater på havbunnen
De tre nye kartene er tilgjengeliggjort for allmennheten gjennom Mareanos karttjeneste.
Forskerne mener at soner med høye konsentrasjoner av organisk karbon burde beskyttes mot menneskelige aktiviteter som fisking (bunntråling) som et klimatiltak.
Likely sites that might benefit from protection are to be found in the accumulation zone (i.e. the Norwegian Trough) (…)
Our results could be used jointly with maps showing the footprint of demersal fishing (Eigaard et al., 2016) and other resources to identify potential sites for the establishment of “carbon protection zones”.
