Kan landhevingen på grunn av isbreenes tilbaketrekning de siste 300 år forklare de mange jordskjelvene i Nordland og på Vestlandet?
Svartisen i Nordland er Norges nest største isbre (den består egentlig av to breer som en gang hang sammen). Foto: Pixabay
Jordskjelv skyldes en utløsning av spenninger i jordskorpen. Spenningene i forbindelse med landheving oppstår i første rekke der bøyningen av litosfæren er størst.
Våre beregninger viser at de største spenningene utløst av de siste 300 års reduksjon av de norske isbreene opptrer i Nordland og på Vestlandet – nettopp de områdene som har de fleste jordskjelvene i Norge (se jordskjelvkartet lenger ned).
Store spenninger i jordskorpa (2. derivert av heving) på grunn av isavsmelting de siste 300 år. Blå farge viser områder med maksimal ekstensjon (strekningsspenning). De helgrønne områdene er områder som er utsatt for kompresjon
Om bakgrunnen for beregningene
Siste rest av det store skandinaviske isdekket under siste istid, smeltet vekk for omtrent 9 000 år siden. De fleste mindre isbreene i Norge ble helt borte for 7 000 år siden, i en periode som kalles den holocene varmeperioden.
Etter denne varmeperioden kom en kuldeperiode der det ble dannet mange isbreer som gjennomgikk betydelig vekst (Nesje, 2009). Dette kalles neoglasiasjon (ny istid), som startet for ca. 6 000 år siden. Deretter fulgte flere perioder med kraftig vekst av isbreene. Den siste perioden for isvekst var under ‘den lille istiden’, da isbreene antagelig nådde sitt maksimum for 300 år siden.
Les mer om dette her: Mulig forklaring på Lofotens sterke landheving
I denne artikkelen ble det beregnet pågående landheving som skyldes avsmeltingen de siste 300 år. Vi ser av figuren nedenfor at landhevingen kan være opptil 4 mm/år i Nordland, og 3,5 mm/år i området rundt Jostedalsbreen.
Selv om de norske breene er små, er det altså ganske betydelige effekt for dagens landheving.
Dagens landheving forårsaket av de reduserte isbreene de siste 300 år. Blå farge viser heving; hvit innsynkning
I områder med landheving, vil det oppstå ekstensjonsspenninger (strekning; blå farge) i øvre del av litosfæren. Mer perifere områder vil bli utsatt for kompresjonsspenninger (sammentrykking; rød farge).
Områdene hvor de største spenningene opptrer i forbindelse med landhevingen befinner seg der hvor bøyningen av den elastiske litosfæren er størst. Disse områdene kan vi finne ved den 2. deriverte av landhevingen (se figuren under).
Den 1. deriverte av landhevingen gir gradienten (helningen) på hevingen, mens den 2. deriverte altså gir oss et bilde av bøyningsgraden av den elastiske litosfæren. De største spenningene opptrer der hvor den 2. deriverte er størst.
Områdene der landhevingen har vært størst vil være utsatt for ekstensjon (blå farge), mens områdene mer perifert vil bli utsatt for kompresjon (rød farge). Figuren er riktignok litt fordreid i forhold til virkeligheten, for landhevingen startet ikke på en flat litosfære. Den 2. deriverte av landhevingen vil fortelle hvor stor bøyningen er
Kartet nedenfor viser observerte jordskjelv. Som vi ser, er det flest jordskjelv på Vestlandet og i Nordland. Alle jordskjelv skyldes en utløsning av spenninger i jordskorpen. Det er forskjellige teorier om hva som kan ha ført til disse spenningene.
Les for eksempel: Forklaringen på tusenvis av jordskjelv
Kart over registrerte jordskjelv i perioden 1987 – 2017. Kartografi: NORSAR
Våre beregninger viser at de siste 300 års reduksjon av de norske isbreene kan føre til spenninger nettopp i områder som har mye jordskjelvaktivitet. Vi tror derfor at landhevingen i forbindelse med isbreenes reduksjon er en mulig kandidat til spenningene som må til for å utløse jordskjelv i disse områdene.
Medfører dette riktighet, vil disse områdene være preget av jordskjelv i lang tid framover – lenge etter at disse isbreene eventuelt har forsvunnet.
WILLY FJELDSKAAR OG INGRID F. LØTVEIT (TECTONOR, STAVANGER)
