Tre NTNU-ledede forskningsprosjekter innen kritiske råmaterialer er blant mottakerne når Stiftelsen Det Norske Veritas deler ut 96 millioner kroner til ny nordisk forskning.
Titania utvinner ilmentitt (titanjernstein) ved dagbruddet i Rogaland. EU har definert titan som et kritisk råstoff. Foto: Halfdan Carstens
Stiftelsen Det Norske Veritas deler ut 96 millioner kroner til ti forskningsprosjekter i Norden som skal gi ny kunnskap om noen av samfunnets største utfordringer innen kunstig intelligens, kritiske råmaterialer og samfunnssikkerhet.
Tre av prosjektene som får støtte, ledes av NTNU og har kritiske råmaterialer som tema:
- MINBUBBLE
- ReMIND
- Unlocking Nordic and Greenlandic Critical Raw Materials through Endogenous Market Modelling
Det første prosjektet ledes av Nadia Shardt, førsteamanuensis ved Institutt for kjemisk prosessteknologi. Karl Fabian, professor ved Institutt for geovitenskap leder ReMIND-prosjektet. Det tredje prosjektet ledes av Sebastian Zwickl-Bernhard, førsteamanuensis ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.
Disse prosjektene skal bidra til ny kunnskap om henholdsvis kartlegging av råstoffressurser, nye metoder for utvinning og foredling, samt hvilken rolle nordiske og grønlandske mineralressurser kan spille for Europas forsyningssikkerhet.
For ReMIND er målet å utvikle nye metoder for å identifisere geologiske formasjoner som kan være vertskap for kritiske råmaterialer.
Prosjektet tar utgangspunkt i magnetiske målinger, som lenge har vært brukt i mineralleting. En utfordring er at bergarter både påvirkes av dagens magnetfelt og kan bevare spor av tidligere magnetiske forhold gjennom geologisk tid. Ved hjelp av svært følsomme sensorer, gjentatte målinger og avansert modellering skal forskerne forsøke å skille disse signalene fra hverandre og dermed forbedre tolkningen av geofysiske data.
Ifølge Institutt for geovitenskap kan metoden blant annet bli relevant i letingen etter sjeldne jordartsmetaller.
Behovet for sikker tilgang til kritiske råmaterialer står høyt på agendaen i Europa. Gjennom Critical Raw Materials Act (CRMA) ønsker EU å styrke egen tilgang til råstoffer som anses som kritiske for økonomi og teknologiutvikling. I den sammenhengen trekkes de nordiske landene ofte fram som potensielle leverandører av flere av råmaterialene på EUs liste over kritiske råstoffer.
– Kampen om kritiske råmaterialer er i ferd med å bli en av vår tids viktigste geopolitiske konkurranser. Likevel vet vi for lite om hvordan Europa skal sikre stabil og bærekraftig tilgang, sier styreleder Jon Fredrik Baksaas i Stiftelsen Det Norske Veritas i pressemeldingen.
Ifølge DNV var interessen for den første utlysningen stor, med søknader fra forskningsmiljøer over hele Norden. Kritiske råmaterialer var ett av områdene som skapte særlig interesse, noe som gjenspeiler den økende oppmerksomheten rundt Europas framtidige tilgang på mineraler og metaller.
Mer fra samme kategori
Mineralprosjekter må gå raskere. Men hvordan?
Behovet for kritiske råmaterialer har gitt mineralnæringen økt strategisk betydning. Under et nettverksmøte i regi av Forskningsrådet var deltakerne enige om at norske mineralprosjekter må realiseres raskere. Hvordan det skal skje, var det større uenighet om.
Ultra-high gold concentrations found in pyrite
A new study of an active hydrothermal field south of Japan has revealed some of the highest concentrations of gold ever recorded in pyrite, highlighting both the remarkable metal endowment of the deposit and the role of “invisible gold” in seafloor mineral systems.
Verdikjeder viktigere enn forekomster
Norge har viktige mineralforekomster i bakken, og flere uttak av kritiske råmaterialer. Men det er først og fremst i foredlingen verdiene skapes, viser ny rapport.
Seabed Minerals 2027: Call for abstracts
NEW CONFERENCE DATES: One of the leading international conferences on seabed minerals will be organized for the sixth time in Bergen, Norway, from 11-13 May 2027. Submit your abstract by 15 January 2027.