Den nye vulkanen ved Fagradalsfjall sør for Reykjavik spydde ut lava, aske, røyk og damp i seks måneder i fjor før den gikk i hvile. Foto: Martin Sanchez, Pixabay
Denne uken arrangerer den islandske geologiske foreningen det nordiske geologiske vintermøtet i Reykjavik. Det er ti år siden Island sist var vertskap for konferansen.
Dagen før og dagene etter selve konferansen, arrangerer foreningen en rekke ekskursjoner. Den første ekskursjonen tok for seg Reykjaneshalvøya med stopp ved blant annet Islands ferskeste vulkanutbrudd – Fagradalsfjall.
LES OGSÅ: Et dalføre fylt av lava
I skumringen på en vårdag i mars i fjor brøt magma gjennom landoverflaten etter mange måneders intens jordskjelvaktivitet, og i ukene og månedene som fulgte, strømmet både lokale og internasjonale skuelystne til for å bevitne naturens eget fyrverkeri som lyste opp nattehimmelen over Island i flere mils omkrets inkludert hovedstaden Reykjavik.
Vulkanutbruddet ved Fagradalsfjall fant sted i et tynt befolket område. Nærmeste tettsted er Grindavik ti kilometer unna.
Og godt er det. Til tross for at utbruddet tilsynelatende stoppet høsten 2021, er det grunn til at tro at magmakilden har mer å levere.
– Det ser ut til at vi går inn i en ny utbruddsfase på Reykjanes-halvøya. Historisk sett har vi hatt inaktive perioder som har vart i 500 – 800 år. Det siste utbruddet (før fjorårets) var i 1240, forklarer Rikke Pedersen.
Pedersen er geolog med doktorgrad innen vulkanologi og har vært leder for Nordisk Vulkanologisk Center ved Universitetet på Island siden 2008.
15 måneder med forvarsler
Berggrunnen på Island ga i forkant av utbruddet flere hint om at noe var i ferd med å skje dypt under bakken. Gjennom hele 2020 opplevde regionen økt jordskjelvaktivitet. De fleste av skjelvene var ikke følbare for mennesker, og ble kun registrert av svært sensitive måleinstrumenter.
I februar 2021 ble imidlertid Reykjavik rystet av et kraftig jordskjelv som målte 5,6. Platebevegelser hadde bygget opp spenninger i jordskorpa over flere tiår, og bevegelse av magma i undergrunnen kan ha vært utløsende faktor.
En ny utvikling fant sted måneden etter da mange små, vedvarende jordskjelv indikerte at glødende magma var på vei til å bryte overflaten. Tolkning av radar-satellittbilder viste at overflaten hadde hevet seg opptil 30 centimeter, og det ble anslått at magmaet på det tidspunktet lå på rundt én kilometers dyp.
Kun dager før utbruddet var et faktum (19. mars) fortalte norske NORSAR at Reykjaneshalvøya de siste 15 månedene hadde hatt mer enn 35 000 registrerte skjelv, langt flere enn regionen vanligvis opplever.
– Ved tidligere anledninger har vi sett liknende økning i aktivitet i forkant av et vulkansk utbrudd, påpekte forskningsstiftelsen treffsikkert.
Mer i vente ved Reykjanes
For reise- og skuelystne nordmenn, er det store spørsmålet hvorvidt Fagradalsfjall vil vende tilbake til aktiv fase.
– For vulkansystemene på Reykjanes har utbruddsperiodene statistisk sett vart i 400 til 500 år etter en inaktiv periode på 500 til 800 år. Vi kan nå altså ha gått inn i en lengre periode med aktivitet, som typisk er karakterisert ved utbrudd i flere forskjellige systemer avbrutt av perioder med dvale. Vi kan ikke forutsi nøyaktig når de er aktive, og det kan gå flere tiår mellom de individuelle utbruddene i en utbruddsperiode.
Pedersen kan imidlertid fortelle at det er flere indikasjoner på at magmaet fortsatt er i bevegelse i dypet. Det begrunner hun med at strømmen av gasser (som svovel) opp til overflaten har vedvart.
– Gass til overflaten er et tegn på at ny smelte beveger seg oppover. Andre indikasjoner er lavfrekvente jordskjelv og noe heving av landoverflaten, som begge forteller oss at smelte er i bevegelse i dypere lag. Alt dette tyder på at Fagradalsfjall fortsatt er aktiv.
Reykjaneshalvøya har flere vulkansystemer, og det er meget mulig at også flere av de andre vil få utbrudd.
Vulkansystemet nærmest Reykjavik kan i verste fall utgjøre en trussel for de ytterste delene av hovedstaden. Men det er ikke grunn til bekymring.
– Bykjernen ligger ikke i et område der vi forventer at lava vil strømme, avslutter Rikke Pedersen.
Denne teksten er et utdrag av artikkelen i tidsskriftet GEO 2022. Bestill ditt eksemplar her
