Illustrasjonen viser hvordan magma kan ha blitt avsatt blant de sedimentære bergartene i Norskehavet. Illustrasjon: VBER
I fjor høst kom det prestisjefulle, internasjonale boreprogrammet IODP til Norge for første gang på vel 35 år.
Formålet var å hente opp boreprøver av bergartene under havbunnen som kan hjelpe oss å besvare noen av de største spørsmålene vi fortsatt stiller oss om dannelsen av Norskehavet, men også hvordan de enorme vulkanutbruddene for ca. 55 millioner år siden påvirket det globale klimaet.
Les mer om toktet her: Eldgammel klimagåte kan endelig bli løst
De vulkanske bergartene er av interesse for petroleumsindustrien fordi store mengder olje og gass kan eksistere i porøse lag av sandstein som ligger mellom eller under de ofte faste og ugjennomtrengelige magmatiske lagene.
Seniorgeolog John Millett ved VBPR UK var blant deltakerne på toktet. Han har gjentatte ganger oppfordret oljeselskaper til å lete etter olje- og gassressurser i sedimentære bergarter som ligger under basaltlag (geoforskning.no: Oppfordrer til leting under basalten).
Argumentene er blant annet at de magmatiske lagene dekker store arealer, noe som øker sannsynligheten for at de skjuler store mengder petroleumsressurser, samt at magma som trenger gjennom allerede eksisterende bergarter kan bidra til raskere modning av ressursene og skape nye feller og reservoarer der olje og gass kan akkumuleres.
Per i dag kjenner vi ikke til noen (kommersielle eller tekniske) petroleumsforekomster på norsk sokkel som kan kalles subbasaltforekomster.
– Det er en grunn til dette. Så vidt meg bekjent har det ikke blitt boret en eneste brønn i et område som er dekket av vulkanske bergarter. Null boringer gir naturlig nok null funn, sier Millett.
Han kjenner imidlertid til tre funn som har relevans til magmatisme på norsk sokkel: Tulipan (ikke-drivverdig gassfunn vest for Ormen Lange-feltet), Balderbrå (opptil 50 millioner fat oljeekvivalenter som gass sørvest for Aasta Hansteen-feltet) og Gro (ikke-drivverdig gassfunn 40 mil vest for Mosjøen).
Samtlige av disse funnene har reservoarer som ligger over dypere magmatiske lag. Hvorvidt magmatismen har påvirket reservoarene eller modningen av hydrokarboner, er ikke grundig undersøkt.
Det finnes derimot en håndfull subbasaltforekomster på britisk sokkel, deriblant olje- og gassfeltet Rosebank vest for Shetland.
– Det finnes faktisk to forekomster i dette området; Rosebankreservoaret (olje og gass) ligger i sedimentære lag blant basaltene (interbasalt), mens forekomsten Lochnagar (olje) ligger under (subbasalt).
Planke påpekte tidlig under toktet at noen av kjernene fra Kolgahøyden hadde en geologi som minnet om nettopp Rosebank med vekslende lag av magmatiske og sedimentære bergarter.
Millett påpeker at IODP-ekspedisjonen ble gjennomført utelukkende som et vitenskapelig tokt. Uansett kan industrien ha interesse av de nye dataene i området som gir bedre oversikt over de sedimentære bergartene som ligger over, under og mellom basaltene.
Denne saken ble først publisert i GEO 2022. Bestill ditt eksemplar her
