Bildet viser steinblokker på Jezero-kraterets bunn og ble tatt av Perseverance tidligere i år. Foto: NASA/JPL-Caltech-MSSS
Mars er i dag en kald, tørr og ugjestmild planet med en tynn, oksygenfattig atmosfære som gir dårlig beskyttelse mot kosmisk stråling. Men den røde planeten har trolig, for svært lenge siden, hatt både en skjermende atmosfære og flytende vann på overflaten. Fantes det da liv på planeten?
Siden tidlig 2021 har NASA-roveren Perseverance kjørt rundt og gjort undersøkelser i Jezero-krateret på Mars.
Oppdraget er intet mindre enn å finne spor etter eldgammelt liv. Jezero-krateret kan være et godt sted å starte letingen, da vi vet at krateret tidligere har vært en innsjø. Satellittbilder viser blant annet et fossilt delta i kraterets nordvestlige del.
NASA kunne nylig meddele at Perseverance hadde funnet en større mengde organiske molekyler blant prøvene som den hadde samlet inn. De er i seg selv ikke et bevis på tidligere liv, men en mulig indikasjon.
Roveren inneholder en rekke måleinstrumenter. Det som gjør denne ekspedisjonen spesielt interessant for oss i Norge, er at ett av disse instrumentene er norske.
RIMFAX (Radar Imager for Mars’ Subsurface Experiment) er en georadar som kan «se» opptil 15 meter ned i bakken. Instrumentet er utviklet av Forsvarets forskningsinstitutt og Institutt for teknologisystemer ved Universitetet i Oslo.
Geoforskning.no: Hvorfor Mars?
Nå har de første dataene fra radaren blitt sendt til jorda og tolket.
NASA skriver på sine nettsider at RIMFAX har avbildet bergartslag i Jezero-krateret som har en helning på opptil 15 grader, noe som er et overraskende funn i et område som en har antatt representerer en gammel innsjø.
– Vi så for oss at dette var bunnen av en innsjø med horisontale sedimenter, sier Svein-Erik Hamran i en sak på titan.uio.no.
Hamran er professor ved Institutt for teknologisystemer og utvikleren av den norske georadaren.
Professoren forteller videre at like under bakkeoverflaten var alle lagene horisontale, men lenger ned i dypet heller de altså med opptil 15 grader.
– Det hadde vi ikke forventet å finne på en innsjøbunn.
Ifølge Hamran kan de hellende lagene representere vulkanske bergarter (lava).
– I våre radardata ser vi strukturer som ligner veldig mye på det vi ser på jorda som sedimentære lag. Men det kan også være vulkanske lag som er dannet i sakteavkjølende bergarter.
De horisontale lagene kan ha blitt løftet som følge av tilførsel av mer magma fra dypet.
Geoforskning.no: Sprekker på Mars skaper skjelv
Et annet av roverens instrumenter har imidlertid fastslått at krateret har vært fylt av vann, skriver NASA. SuperCam bruker en laser for å fordampe små mengder stein. Deretter kan kameraet «se» steinens kjemiske komposisjon.
SuperCam har så langt fyrt av laseren på 1 450 punkter i kraterbunnen, og kjemiske analyser viser at bergartene inneholder mineraler som har blitt endret som følge av tilstedeværelsen av vann.
Disse mineralene ble imidlertid ikke funnet overalt, noe som tyder på at innsjøen hadde et begrenset romlig og/eller tidsmessig omfang.
Perseverance har også i oppdrag å samle inn bergartsprøver. NASA skal sammen med det europeiske romfartsbyrået ESA på et senere tidspunkt (2033 har vært nevnt) reise til Mars for å hente disse prøvene og ta de med til jorda for mer grundige analyser.
Perseverance er ikke alene på Mars. NASAs kjøretøy Curiosity befinner seg i et annet krater – Gale. Også dette krateret skal en gang ha vært en innsjø, og også her håper forskere å finne fossile tegn til mikroskopisk liv. Curiosity landet på Mars i 2012.
Geoforskning.no: Da innsjøen på Mars tørket inn
