Deja vu i SFF-tildeling

Tidligere i høst kunngjorde Forskningsrådet at ni sentre vil få status som Senter for fremragende forskning. Blant disse finner vi to nye geofaglige sentre i Oslo og Tromsø. Akkurat som for ti år siden.

CEED-forskerne Trond Torsvik og Stephanie Werner skal lede det nye SFF-senteret Centre for Planetary Habitability i henholdsvis år 1 – 3 og år 4 til 10. Foto: UiO

Sent i september kunne ni forskningsgrupper slippe jubelen løs da Forskningsrådet kunngjorde hvilke søknader som fikk innvilget status som Senter for fremragende forskning (SFF). De 9 sentrene får til sammen 1,4 milliarder kroner og kan bruke inntil 10 år på å løse store samfunnsutfordringer gjennom «grensesprengende» forskning.

Blant disse ni nye SFF-sentrene finner vi to med geofaglig relevans i henholdsvis Tromsø og Oslo. Slik var det også for ti år siden da Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) og Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED) kom til.

Det nye, kommende SFF-senteret ved Institutt for geovitenskap ved UiT Norges arktiske universitet heter iC3 – Centre for Ice, Cryosphere, Carbon and Climate. De skal sette søkelyset på de store ismassene og deres rolle i det globale karbonregnskapet, og jobbe aktivt for å redusere usikkerheten knyttet til dette.

Les mer om iC3 her: Is, karbon og klima

Hva gjør en planet beboelig?

Forskerne ved Universitetet i Oslo vil kunne bygge på etablert kunnskap og kompetanse når de etablerer det nye SFF-senteret Centre for Planetary Habitability.

Forskningen på hva som gjør jorda beboelig og hva som må til for at andre planeter skal kunne være beboelige, overlapper forskningen som har blitt gjort ved CEED.

Jorden er den eneste planeten vi kjenner der liv har utviklet seg. Jorden har rikelig med overflatevann, en stor måne, et vedvarende magnetfelt og platetektonikk. Men hvilke av disse og andre forutsetninger er de viktigste for at liv skal oppstå? Hvordan har jordens fysiske og kjemiske utvikling påvirket utviklingen av livsformer? Og hva kan kjennetegne planeter i andre solsystemer som kan være beboelige? Et nytt forskningssenter, som vil være det første av sitt slag i Norge, vil utforske disse spørsmålene som har opptatt vitenskapsfolk i århundrer. 

Senterlederne blir professor Trond Torsvik og professor Stephanie Werner. Begge er tilknyttet Institutt for geofag, og Torsvik er leder for CEED, mens Werner leder CEED-forskergruppen Jorden og naboplanetene.  

– Vi skal se på Jordas tidlige historie, vi skal se på planter som Mars og Venus, og se hva som gjør Jorden unik. Hvis vi kan definere hva som har gjort Jorda beboelig, kan vi også vite hva vi skal se etter på eksoplaneter og prøve å finne jordlignende planeter utenfor vårt solsystem, forteller Torsvik til Titan.uio.no.

Werner forteller at det vil bli spennende å bygge et senter i Norge der de kan drive med forskning på planeter også utenfor vårt eget solsystem.

– Det er vanskelig, men vi vil likevel prøve å forstå planetenes evolusjon og hvor det kan ha vært liv tidligere. Dette kan også si noe om hva som er de største truslene mot livet på Jorda, sier Werner til Titan.uio.no.

Hvert av de ni nye sentrene tildeles 155 millioner kroner og kan drive i inntil 10 år (6 år med mulighet for ytterligere 4 år).

SFF-ordningen sørger for at de beste forskningsmiljøene får de midlene de trenger for å bygge seg opp og gjøre unik forskning innen sitt fagfelt, og det er hard konkurranse for å slippe gjennom nåløyet.

Ronny Setså

https://geoforskning.no/deja-vu-i-sff-tildeling/

RELATERTE SAKER

NYESTE SAKER