Torghatten i Trollfjell Geopark er en av Norges mest kjente turistattraksjoner. Foto: Bjørn Henrik Ormø
I Statsbudsjettet 2023 foreslår regjeringen å øke støtten til UNESCO sentralt med 200 millioner, samtidig som de med et pennestrøk fjerner hele støtten på tre millioner kroner til de tre norske UNESCO Globale Geoparkene (Gea Norvegica, Magma og Trollfjell), for andre år på rad.
Begrunnelsen lyder at geoparkene «må være økonomisk lønnsomme». Dette skaper flere spørsmål enn svar blant de norske geoparkene, og det virker som om regjeringen ikke har forstått geoparkenes oppdrag fra UNESCO.
Er regjeringen i det hele tatt klar over at Norge står i fare for å miste en hardt tilkjempet UNESCO-status?
Gjennom et godt samarbeid mellom Miljødirektoratet, NGU og andre fagmiljøer, nærmer vi oss en mer helhetlig innsikt i naturens store mangfold. Det er en voksende forståelse for at geologi og biologi spiller nært sammen – økosystemene er avhengige av det geologien bidrar med, som vann, næringsstoffer og andre forsyninger. Disse sammenhengene var en viktig grunn til at UNESCO i 2015 anerkjente UNESCO Globale Geoparker som likestilt med Biosfæreområder og Verdensarv, et vedtak Norge stilte seg bak.
De norske UNESCO Globale Geoparker er fordelt nord, øst og vest i landet. Felles for disse områdene er at de har geologisk naturarv som anses som viktig og representativ for verden. Geoparkene er forankret i lokalsamfunnene og jobber aktivt med å synliggjøre og ivareta natur- og kulturverdiene, samtidig som de fungerer som en åpen kunnskapsinstitusjon.
Oppdraget er å spre kunnskap til alle deler av samfunnet, og ikke avgrenset til dem som kan betale for det. Hvert år er tusenvis av elever engasjert i utendørs undervisning i regi av de norske UNESCO Globale Geoparkene. Det jobbes med holdningsskapende arbeid med barn og unge, med mål om at de skal kjenne stolthet over sitt lokalmiljø og ønske å ta vare på dette i framtida. Tilbudet til skolene er gratis, en grunnleggende forutsetning for at skolene skal ha mulighet til å delta.
Kunnskapsformidling til elever er en av kjernevirksomhetene i Norges geoparker og begrunnelsen fra regjeringen om krav til økonomisk lønnsomhet tyder på manglende forståelse av både geoparkenes arbeid og skolenes økonomi.
Nylig ble Jutulhogget i Østerdalen tildelt en plass på en liste over verdens 100 viktigste geologiske steder, sammen med Grand Canyon og Sukkertoppen i Rio.Da Jutulhogget havnet på denne internasjonale listen, fikk dette stor nasjonal oppmerksomhet.
Riktignok er vi stolte over noe som var en katastrofe for folk som den gang levde langs Glomma, for 10 400 år siden. Men en slik veldokumentert katastrofal hendelse viser at i vår geologiske arv ligger det kunnskap om tidligere tiders klima, naturkatastrofer og andre viktige forhold i planetens historie.
Kunnskap som stadig blir mer aktuell i et land som opplever økende utfordringer, knyttet til hvordan lokal geologi utfordres i møte med hyppigere ekstremvær, med alvorlige resultater som skred og flom.
Det er nettopp den lokale geologiske historien geoparkene formidler og setter i sammenheng med vår egen kulturhistorie. Ikke bare til egen befolkning, men også til besøkende, som del av lokal reiselivsstrategi.
UNESCOs opprettelse av Geoparkene i 2015 vitner om en moderne tilnærming: gjennom geoparkene kan de som bor i området bidra til mer bærekraftig utvikling av næringsliv og turisme, samtidig som natur- og kulturarv ivaretas. I de tre geoparkene satses det tungt på å trekke overturisme bort fra hot-spots og spre det ut i andre vakre landskap i Norge.
Initiativ og implementering av UNESCO Globale Geoparker ble lagt nettopp til lokalsamfunnet, noe som var helt bevisst fra UNESCOs side. Strikt vern for alle verdier innen naturmangfold er ikke nødvendigvis mulig eller riktig i et befolket område.
Er det kun på høyere administrativt og politisk nivå at man «har lov» til å tenke bærekraft og iverksette slike tiltak? Er virkelig lokal forankring rundt bærekraftstrategier så uønsket? De norske geoparkene evalueres av internasjonale eksperter hvert fjerde år, der bærekraftig turisme er et sentralt tema.
Geoparkene er altså områder i Norge som har selveste UNESCO som revisor for bærekraft.
Norges UNESCO Globale Geoparker er bygget på globale, geologiske verdier – i et land som har blitt rikt av verdier høstet fra geologien. Ser regjeringen det som et nyttig sparetiltak å kutte tre millioner til geoparkene? Et pennestrøk med store konsekvenser for barn og unge og deres utdanning, for folkehelse gjennom bruk av naturen og for livskraftige lokalsamfunn i distriktet.
Det ligger et enormt arbeid med lokale initiativ og samarbeid med fagmiljøer bak de UNESCO Globale Geoparkene. I likhet med andre UNESCO-områder som jobber med å forvalte natur- og kulturarv, trenger vi forutsigbarhet for å klare å opprettholde statusen og arbeidet med å fremme stolte, bærekraftige lokalsamfunn i distriktet.
Hvis ikke en stabil finansieringsordning kommer på plass, er vi redd denne UNESCO-statusen vil stå skrevet i sand.
KRISTIN RANGNES, geolog og daglig leder, Gea Novegica UNESCO Global Geopark
ULF TJÅLAND, daglig leder, Magma UNESCO Global Geopark
BERGLIOT KULSRUD STORRUSTE, geolog og prosjektleder, Trollfjell UNESCO Global Geopark
