Spre geofaglig kunnskap?

Nederst i alle Geoforsking.nos artikler og innlegg ligger en hendig lenke med tittelen «VÆR MED OG SPRE GEOFAGLIG KUNNSKAP – DEL DENNE ARTIKKELEN!»

Med Geoforskning.nos uttalte ambisjon om å være Norges fremste formidler av geofaglig kunnskap, følger det dermed en klar forpliktelse for et redaktørstyrt medium: Det må være substans i kunnskapen som formidles.

Jeg har derfor et forslag til Geoforskning.no: Varier litt på teksten. Kanskje kan «Spre geofaglige meninger» eller «Spre geofaglig diskusjon» av og til kan gjøre samme nytte. Da kan man slippe til «spenstige», men dårlig begrunnede innlegg uten å gi dem den implisitte anbefaling som ligger i «Spre geofaglig kunnskap».

Bakgrunnen for dette innlegget er to nylige innspill fra Per Arne Bjørkum, som begge strider med godt veletablert vitenskapelig forståelse.

Den 23. november stiller Bjørkum tvil ved den vanlige forståelsen av «is-albedo-tilbakekoplingen». Med støtte i Norsk Wikipedia, hevder Bjørkum at ved lav sol er albedoen for havet hele 0,7, slik at «is-albedo-tilbakekoplingen» dermed får motsatt fortegn. Tallet 0,7 har Bjørkum tatt ut av en tabell i Wikipedia som oppgir intervallet 0,1 til 0,7; han har altså uten begrunnelse valgt ytterpunktet av et stort spenn.

Mye tyder på at Bjørkum ikke har gjort en kritisk vurdering av dette; da ville han fort funnet f.eks. Payne (1972)¹ med omfattende målinger av effekten, og ikke minst at Hansen et al. allerede i 1983², i klimasammenheng, ga tilnærmede formler for hav-albedo som funksjon av sol-vinkel og vind, som langt fra stemmer med Bjørkums 0,7.

Den faglige oppklaringen er elementær: Havblikk og skyfri himmel er ikke normaltilstanden for polare havområder. Bølger og diffus innstråling selv i meget lett skydekke fører til at effektiv innfallsvinkel blir en helt annen enn solhøyden, og dermed blir absorpsjonen mye større enn det Bjørkum hevder.

Bjørkums innlegg reiser for øvrig et spørsmål som er så åpenbart, og så fundamentalt, at Bjørkum burde ha diskutert det: Hvordan kommer jorda inn og ut av istider om is-albedo tilbakekoplingen motvirker det?

Artikkelen «The Role of Surface Albedo Feedback» sier «Over ice-free ocean regions, surface albedo is prescribed as a function of latitude». Bjørkum burde i detalj forklart hvordan han kan si at dette ikke er en korreksjon for lav sol!

Den 8. september kom Bjørkum med en anvendelse av Le Chateliers prinsipp: «Det at mer CO­₂ fører til mer utfelling av kalsitt, er det vi omtaler som Le Chateliers prinsipp.» Han hevder at Siv Lauvås (hun heter Lauvset!) i Store Norske Leksikon «overser at CO₂ (fra fossile energikilder) er en kilde for CO₃^2-»,og at FNs klimapanels siste fagrapport (2021) «begår samme tankefeil».

Pussig nok florerer samme «tankefeil» i litteraturen, enten det er i Royal Society’s rapport om temaet³, en sentral bok om CO₂ og havkjemi⁴, en oversiktsartikkel⁵ og i Pierrehumberts «Principles og Planetary Climate»⁶, for å nevne noen.

For en korrekt anvendelse av Le Chatelier’s prinsipp, må man se på hele den kjemiske likevekten, for prinsippet bryter sammen om man bare ser på delreaksjoner, noe som klargjøres allerede i ingressen i Wikipedia-artikkelen.

Den gjengse anvendelsen av Le Chatelier i havkjemi er omtrent som dette (fordi det gir samme svar som når man løser de komplette kjemiske likevekts-likningene): Når CO₂ og H₂O slår seg sammen, dannes bikarbonat-ion og H⁺. I hht. Le Chatelier motvirkes forsuringen da av at CaCO₃^2- i løsning tar opp H⁺ og blir til bikarbonat. Derfor reduseres CaCO­₃^2- -konsentrasjonen når havet tilføres CO­­­₂!

Det kan være grunn til å minne om Sagan-standarden: «Extraordinary claims require extraordinary evidence». Bjørkum hevder å ha funnet alldeles elementære feil i klimavitenskapen, noe som definitivt er «extraordinary claims». Hans begrunnelser er det derimot lite ekstraordinært med.

ARNE MARIUS RAAEN

Raaen er seniorforsker i Sintef Petroleum, men bemerker at dette innlegget er skrevet av ham som privatperson.

Referanser

1. RE Payne, 1972, Albedo of the Sea Surface, doi:10.1175/1520-0469(1972)029<0959:AOTSS>2.0.CO;2
2. J Hansen, G Russel, D Rind, P. Stone, A Lacis, S.Lebedeff, R. Ruedy and L. Travis, 1983, Efficient Three-Dimensional Global Models for Climate Studies: Models I and II. doi:10.1175/1520-0493(1983)111<0609:ETDGMF>2.0.CO;2
3. https://royalsociety.org/topics-policy/publications/2005/ocean-acidification/
4. R. Zebee and D Wolf-Gladrow, 2001, CO₂ in Seawater: Equilibrium, Kinetics, Isotopes. Elsevier.
5. R. Zebee, 2012, History of Seawater Carbonate Chemistry, Atmospheric CO2, and Ocean Acidification, doi: 10.1146/annurev-earth-042711-105521
6. Pierrehumbert, R T, 2010, Principles of Planetary Climate, Cambridge University Press.