Erkjennelsens landskap sett fra øst mot vest, fra Ytste Leirvatnet over utvaskingsflaten. Jostedalbreens nordspiss i bakgrunnen, smeltet kraftig tilbake etter at den hadde brøytet opp Otto Tanks morene omkring 1750. Pilen markerer morenen. Foto: Geir Hestmark
Forestill deg at du aldri har hørt om istider. Hvor sannsynlig virker det da at akkurat der du nøt sommeren i Norge i 2022, lå det for bare 20 000 år siden en kilometertykk isbre? Et sammenhengende, massivt isdekke over området som senere ble nasjonene Norge, Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Skottland og deler av England, Irland, Russland, Danmark, Tyskland og Polen?
Svært lite sannsynlig? Da forstår du hvor radikalt og dristig det var å være den første som hevdet at dette måtte være sannheten.
I år er det 200 år siden professor Jens Esmark gjorde observasjoner i det norske landskapet som ledet fram til den revolusjonerende teorien om at Jorden hadde gjennomgått flere istider.
Professor Geir Hestmark ved Universitetet i Oslo har i detalj beskrevet denne historien i boka Istidens oppdager (2017). Han skriver: «Jens Esmarks oppdagelse av Istiden er den mest revolusjonerende vitenskapelige oppdagelse som er gjort med utgangspunkt i Norges natur.»
I GEO 2023 (bestill ditt eksemplar her) serverer Hestmark en fortettet fortelling om hvordan den sære og illeluktende (!) forskeren kom frem til sin teori, og hvorfor en sveitser – senere – helt feilaktig fikk æren.
Nå er fortellingen – en norgeshistorie som fortjener å bli bedre kjent – også publisert på geo365.no:
Geo365.no: Jens Esmarks veier til Istiden
