Terrengmodell av det hydrotermiske feltet Lokeslottet. To hydrotermiske hauger («fjelltopper») som delvis har vokst sammen kan sees sentralt i modellen, og aktive skorsteiner har blitt observert på begge toppene. Haugene består av skorsteinsfragmenter som er blandet med nedfall fra den hydrotermiske «skyen» og finkornede sedimenter. Illustrasjon: Senter for dyphavsforskning
Dette er et utdrag av artikkelen «Malmfabrikkene på havets bunn» som kan leses i sin helhet i GEO 2023 (kan bestilles her).
Les del 1 og 2 av artikkelen her:
Vi kjenner til ni aktive, navngitte hydrotermiske kilder rundt Jan Mayen og langs Mohnsryggen og Knipovichryggen (se kart lenger ned). Å finne slike kilder kun ved hjelp av visuell kartlegging er ikke ulikt å lete etter nåla i høystakken. Både teknologi og systematisk leting må til.
Norske, navngitte hydrotermiske kilder
- Syv Søstre (aktiv, Kolbeinseyryggen)
- Soria Moria (aktiv, Jan Mayen-feltene)
- Trollveggen (aktiv, Jan Mayen-feltene)
- Perle & Bruse (aktiv, Jan Mayen-feltene)
- Ægirs kilde (aktiv, Mohnsryggen)
- Fåvne (aktiv, Mohnsryggen)
- Lokeslottet (aktiv, Mohnsryggen)
- Mohnsskatten (aktiv, tidligere antatt inaktiv, Mohnsryggen)
- Gnitahei (inaktiv, Mohnsryggen)
- Jøtul (aktiv, Knipovichryggen)
– Vi har funnet de fleste aktive kildene etter først å ha oppdaget en hydrotermisk «sky» i vannet, forteller Rolf Birger Pedersen, professor og leder for Senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen (UiB).
Skyen stiger opp fra den varme kilden, og når den avkjøles, vil den miste oppdriften og begynne å spre seg sidelengs i vannmassene. Temperaturen til skyen vil da kun være marginalt høyere enn sjøvannet rundt, gjerne ikke mer enn noen hundredels til tidels grader høyere. Men dette er en anomali forskerne klarer å registrere om de har sensorer i vannkolonnen.
Deep Sea Minerals 2023
Licence to Operate – Securing Minerals for the Green Shift – Technology & Innovation
Bergen 5. – 7. desember 2023
Mer informasjon om konferansen
Andre sensorer kan registrere et forhøyet innhold av metaller eller gasser i en slik sky.
– Da vi fant Lokeslottet i 2008, hadde vi allerede syv år tidligere detektert en anomali i området. Det skulle flere tokt og mange vannprøver til, før vi til sist etter noen ukers leting fant feltet, minnes Pedersen.
Foruten teknologi, trengs det altså også tålmodighet og pågangsmot for å finne varme kilder. Men flaks hjelper også.
– Ægirs kilde ble funnet i løpet av et par timer mens vi fløy en AUV over havbunnen. Vi hadde riktignok sett anomalier på forhånd, så vi forventet at det skulle ligge der, et eller annet sted.
Nye funn venter
UiB-forskerne har gjennomført tokt i norske dyphavsområder siden 1999. De har systematisk samlet inn vannprøver langs hele Mohnsryggen. Basert på prøver og analyser, tror Pedersen at de kan ha til gode å finne flere aktive hydrotermale felter langs ryggen (se kartet som viser omtrentlig posisjon av observerte hydrotermiske skyer der kilden ennå ikke er stadfestet).
Det nyeste funnet i norske farvann ble gjort sommeren 2022. Det tysk-norske toktet, der representanter fra Oljedirektoratet deltok og som var ledet av tyske MARUM, hadde kort og godt som mål å finne nye hydrotermiske felt langs den 500 km lange Knipovichryggen.
Funnet, som ble gjort vest for den sørlige delen av Spitsbergen, fikk navnet Jøtul. Jøtul er det første feltet som er funnet på Knipovichryggen (geoforskning.no: «Fant nytt hydrotermalt felt»).
Men her skal det nevnes at funnet ble gjort basert på observasjoner av anomalier som UiB-forskerne gjorde allerede i 2016. Senter for dyphavsforskning var altså på sporet av Jøtul først, og fortjener dermed også noe av æren.
Under et tokt på senhøsten 2022, reiste Oljedirektoratet og UiB tilbake til Knipovichryggen og Jøtul for å gjøre ytterligere undersøkelser. Mer data fra dette toktet, som var en del av det flerårige, tverrfaglige forskningsprogrammet GoNorth (geoforskning.no: «Storsatsing i ukjent territorium»), vil bli publisert av Oljedirektoratet når de har gjort sine analyser.
Dette er et utdrag av artikkelen «Malmfabrikkene på havets bunn» som kan leses i sin helhet i GEO 2023 (kan bestilles her).
