Målinger av istykkelsene ble primært gjort ved å dra radarinstrumenter bak en snøscooter. Det ble benyttet ulike radarfrekvenser avhengig av istykkelse. Jo lavere frekvens, desto dypere kan det måles. Foto: Mette Kusk Gillespie
Dette er et utdrag av artikkelen Nytt landskap trer frem fra isen. Les artikkelen i sin helhet i GEO 2023 (kan bestilles her).
geoforskning.no: Nytt landskap trer frem fra isen
Gjennom flere feltsesonger har JOSTICE-forskerne kjørt snøscootere på kryss og tvers over nær sagt hele Jostedalsbreen, mens enkelte områder med krevende terreng krevde helikopter. Bak scooterne, og noen ganger til fots, har de dratt ispenetrerende radarinstrumenter.
– Vi har benyttet ulike typer radarer, avhengig av istykkelsene. Kort fortalt sender radarene ut bølger som reflekteres i bunnen av breen, i overgangen mellom is og fast fjell. Deretter har våre mottakere fanget opp disse reflekterte bølgene, forklarer Jacob Clement Yde, professor ved Institutt for miljø og naturvitskap ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).
Tiden bølgene har brukt på sin vei ned i isen og tilbake opp kan regnes om til antall meter is. Hvordan landskapet under isen ser ut, kan en regne seg frem til ved å ta utgangspunkt i hvordan dagens isdekte landskap ser ut, for deretter å subtrahere istykkelsen.
Målingene viser at isen på sitt tykkeste er omtrent 650 meter.
– Vi jobber nå med å lage et kart som viser hvordan landskapet ville sett ut om Jostedalsbreen ikke hadde vært der.
Kartet skal etter planen være ferdigstilt i midten av 2023. Med tanke på at ismassene trolig vil fortsette å smelte bort, kan et slikt kart ha stor nytteverdi. Blant aktørene som kan dra nytte av det er vannkraftbransjen.
– Kartet vårt kan for eksempel vise at det vil dukke opp en ny innsjø i et område som i dag er dekket av is. Kanskje vil kraftbransjen være interessert i å demme den opp eller koble den opp mot en eksisterende oppdemt sjø.
– I motsatt tilfelle kan det også vise seg at avrenningsmønsteret vil endre seg når snø- og isdekket endrer seg. En dal som i dag har stor avrenning, kan få betydelig mindre avrenning i fremtiden, påpeker Yde.
Han legger til at slike endringer i avrenning også kan påvirke lokalt landbruk.
– Kartet gir muligheten for mange til å planlegge for fremtiden. Endret avrenning er ikke nødvendigvis noen krise, men kan bety at tiltak må iverksettes.
JOSTICE-forskerne tror også at videre tilbaketrekning av Jostedalsbreen kan endre det lokale klimaet og nedbørsmønsteret.
For å tydeliggjøre hva som kan skje, tegner Yde opp et bilde der vi fjerner hele ismassen på én gang.
– Da får vi en tydelig endring i både temperatur og nedbør. Jostedalsbreen ruver som nevnt opptil 650 meter over landskapet den dekker, og bidrar dermed til å fange en del av nedbøren som finnes i skymassene som normalt kommer fra vest.
Uten Jostedalsbreen ville mye av denne vestlandsnedbøren sannsynligvis ha falt lenger øst.
– Store isdekker produserer mye kaldluft. Denne kalde luften er tyngre enn varm luft, og gravitasjonen vil dra den nedover fra de høyeste partiene og ned i dalførene.
Dette fenomenet er kjent som katabatisk vind eller fjellbris. Uten Jostedalsbreen og slike vinder, er det derfor grunn til å tro at dalførene kan bli varmere i fremtiden.
Yde legger imidlertid til at dette er forenklinger. I realiteten er samspillet mellom isen og de meteorologiske forholdene svært komplekse, og foruten arbeidet med landskapskartet, jobber også flere av forskerne med modelleringer av hvordan isen påvirker vær og klima. Og vice versa.
– Modelleringsarbeidet av breens endringer i areal og tykkelse er komplisert, ikke minst fordi isen hele tiden er i bevegelse. For å bedre kartlegge hvordan isen endrer seg, har vi tatt i bruk droner.
De første droneflygningene ble gjort sommeren 2021. Deretter ble flygningene gjentatt ved noen av de samme lokalitetene i fjor. Det skal også gjøres nye flygninger i 2023.
– Da får vi sammenliknbare bilder av breens overflate over tid, noe som er veldig nyttig for å forstå hvor store bevegelsene og endringene av isens tykkelse har vært ved utvalgte brearmer.
Modelleringene vil også brukes for å anslå når én bre blir til flere. Jostedalsbreen er i dag sammenhengende, men om avsmeltingen fortsetter, kan de tynneste partiene forsvinne.
– Dette er et scenario som vi kan oppleve i vår levetid. Vi tror en slik oppdeling kan finne sted om 20 – 30 år, men vi må jobbe videre med modellene for å kunne fastslå dette mer presist.
Har trukket seg tre km tilbake
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) publiserer jevnlig oppdatert statistikk på norske breer. Noen av Jostedalsbreens brearmer har blitt målt siden 1899.
– De nyeste tallene viser at Nigardsbreen har trukket seg omtrent tre kilometer tilbake siden målingene startet. Fra 2021 til 2022 var tilbakegangen 23 meter. De andre brearmene vitner om det samme. Det er altså tilbakegang over hele fjøla, både de seneste årene, og siden målingene startet rundt det forrige århundreskiftet, opplyser Atle Nesje, professor ved Institutt for geovitenskap og Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitetet i Bergen (UiB).
Dette skyldes, ifølge breforskeren, primært høyere sommertemperaturer.
– I enkelte år har vi hatt to-tre uker med opptil 30 varmegrader i dalførene.
Nesje forteller videre at NVE sluttet med sine årlige lasermålinger av brefronten i Briksdalen i 2015. Årsaken var at breen var blitt så liten at den ikke lenger kunne reflektere lasersignalene. Dokumentasjonen av endringene av Briksdalsbreen videreføres imidlertid delvis gjennom fotografering.
Dystre utsikter
– Det ser dessverre dystert ut, sukker UiB-professoren.
Klimamodellene antyder at regionen kan se en temperaturøkning på 3,5 – 4 grader, kanskje 5, innen slutten av dette århundret. De samme klimascenariene legger også til grunn 15 – 20 prosent mer nedbør, men ifølge Nesje vil ikke dette være tilstrekkelig for å kunne kompensere for sommersmeltingen.
– Jeg har regnet på hva klimaendringene kan bety for Jostedalsbreens massebalanse. Mot slutten av dette århundret kan breen miste et volum som målt i vannekvivalenter tilsvarer et 95 til 100 meter tykt lag av vann fordelt over hele breen.
– Om de gjeldende klimascenariene slår til, vil vi mest sannsynlig se at Jostedalsbreen deles opp i flere breer fordi den allerede i dag er svært tynn enkelte steder.
Mus og mennesker
Etter to år med feltarbeid og datainnsamling, bruker forskerne nå hovedsakelig tiden på prosessering og tolkning av dataene. Målet om at det første kartet skal publiseres i midten av 2023 står ved lag.
I tillegg har forskningen generert nye ideer, spørsmål og delprosjekter. Akkurat som Jostedalsbreen selv, har også JOSTICE hele tiden utviklet seg.
– Det dukker hele tiden opp nye problemstillinger som vi ønsker å se nærmere på. Endringer i ismengde, klima og landskap gir endringer for økosystemene, for lokalsamfunnene og for infrastruktur.
– Om isen fortsetter å trekke seg tilbake, vil for eksempel insekter og vegetasjon følge etter. Ett annet eksempel på økosystemer på isen som kan bli truet av videre avsmelting er de kuriøse «glacier mice», fremholder Yde.
Professoren snakker ikke om en art i gnagerordenen, men om baller av grønn mose som er kjent for å «trille rundt» på isbreer. De runde ballene kan være vertskap for en rekke mikroorganismer og insekter, noe som gjør dem til små, mobile økosystemer.
– Austerdalsbreen er det eneste stedet på det norske fastlandet at jeg har sett slike baller, forteller professoren, som legger til at han også har observert dem på isbreer på Svalbard, Island og Grønland.
– Det er en viss enighet om at ballene beskytter isen de ligger på mot avsmelting, slik at isen rundt smelter mer. Dermed vil de på et tidspunkt ligge høyere enn isen rundt (som på en «pidestall»), og kan til slutt trille ned.
Prosjektet har en student som skal undersøke moseballene nærmere.
Tverrfagligheten i JOSTICE kommer også til syne i prosjektets mål om å forstå menneskenes forhold til isbreen.
– Foruten vannkraft, landbruk, vær og klima og økosystemer, er det også grunn til å tro at endringer i Jostedalsbreen vil påvirke turisme. Isbreer har en tiltrekningskraft. De er en naturopplevelse. Vil turistene forsvinne om isen forsvinner?
To av Jostedalsbreens kanskje mest kjente brearmer er Nigardsbreen og Briksdalsbreen. Begge har som nevnt trukket seg betydelig tilbake de siste årene, og de isfrontene som tidligere kunne ligge en kort spasertur fra parkeringsplassene, må man nå gå langt for å få et godt skue av.
– Nigardsbreen er i dag knapt synlig fra parkeringsplassen. Om kanskje bare ett eller to år kan den ha forvunnet helt fra synsfeltet. For Briksdalsbreen er status at turister ikke lenger kan gå på breen i dalen. Den har trukket seg for langt tilbake. Om noen år er det heller ikke sikkert at man kan se breen nede fra Briksdalsbrevannet nedenfor breen.
JOSTICE-forskerne har gjennomført spørreundersøkelser blant turistene i Jostedalsbreen nasjonalpark for å finne ut av hvor viktig breene er for de besøkende og om de kunne tenke seg å besøke områdene om de ikke kunne se isbreer.
– Kanskje må turistnæringen tilpasse seg, for eksempel ved å bygge nye veier og parkeringsplasser, sende turistene til nye brearmer eller i større grad oppover mot platået.
Yde tenker at isbreturismen utgjør et paradoks.
– Besøk til isbreer er en fin måte å formidle klima og klimaforskning, men turismen, med den reisingen det gjerne innebærer, bidrar samtidig til utslipp av klimagasser. Men kanskje er det verdt det, om formidlingen bidrar til at hver og en gjør seg nye tanker rundt livsstilen sin og hvordan den påvirker klimaet, avslutter Jacob Clement Yde.
