De hydrotermiske skorsteinene nordvest for Svalbard ble oppdaget av GoNorth-forskerne 4. august. Foto: Ægir 6000/NORMAR
«Plan B» ble en suksess. Det nye funnet av en varm kilde nordvest for Svalbard hadde trolig ikke skjedd om forskerne i GoNorth-prosjektet hadde kommet seg lenger nord og øst til Gakkelryggen, som var det opprinnelige målet for toktet.
Det var vanskelige isforhold som førte til endringen i planene for forskningsfartøyet Kronprins Haakon. Det månedslange toktet denne sommeren har samlet inn store mengder data i vannkolonnen og på havbunnen ved flere lokaliteter langs Knipovichryggen, inkludert ved Molloydypet (der vi finner Norges dypeste punkt) og det undersjøiske fjellet Aurora (der det tidligere har blitt påvist varme kilder).
Sent i juli hadde fartøyet nådd Lenatrauet, en senkning i det undersjøiske landskapet som knytter Knipovichryggen sammen med Gakkelryggen i Framstredet. I området rundt det undersjøiske fjellet Lucky Ridge observerte forskerne flere spor av hydrotermisk aktivitet ved hjelp av et fjernstyrt undervannsfartøy (ROV), blant annet temperaturanomalier i vannet, mineralrike skorper og en unik fauna som kun kan leve i områder der varme og næringsstoffer tilføres fra dypere lag under havbunnen.
Men det var ikke før den siste operative toktdagen, 4. august, at det storstilte funnet ble gjort. Sent på kvelden under et av de siste dykkene, kunne forskerne gjennom kameralinsen til ROVen skjelne en siluett. Idet det fjernstyrte fartøyet kom nærmere, og begynte å lyskaste strukturen, holdt toktdeltakerne pusten.
De hadde oppdaget en ny, hittil ukjent «black smoker», en aktiv hydrotermisk kilde med skorsteiner som spydde ut kokhett vann, farget svart av det høye innholdet av mineraler (som jern).
Forskerne jublet. Det er ikke hverdagskost å finne slike aktive forekomster. I norske farvann kjenner vi til ti. Dette funnet, som har fått navnet Ultima Thule, er det ellevte.
Forskerne lot seg lede til funnet etter å ha observert en interessant «fjellaktig» struktur under batymetrisk kartlegging av havbunnen.
Hydrotermale kilder kan være aktive i tusener av år og gradvis akkumulere mineraler på og like under havbunnen. Inaktive (utdødde) kilder representerer interessante metallforekomster som potensielt kan være drivverdige.
I juni la regjeringen frem stortingsmeldingen vedrørende åpning av visse arealer av norsk sokkel for mineralvirksomhet (i første omgang kun datainnsamling og kartlegging). Stortinget vil behandle proposisjonen denne høsten.
Det nyeste funnet ligger riktignok utenfor området som er foreslått for mineralvirksomhet, og aktive kilder er uegnede (og foreslått forbudt) hva gjelder utvinning. Likevel kan det nye funnet bidra til økt kunnskap om hydrotermisk aktivitet langt nord på norsk sokkel og malmdannende prosesser generelt.
Årets tokt var det andre av tre tokt som gjennomføres i regi av GoNorth i perioden 2022 – 2024. Under fjorårets tokt ble det samlet store mengder data, inkludert seismikk, i Nansenbassenget nord for Svalbard og langs Knipovichryggen. I 2024 seiler Kronprins Haakon til Morris Jesup Rise og Yermakplatået, henholdsvis på grønlandsk og norsk side av spredningsryggen.
GoNorth er Norges største satsing på utforsking av Polhavet og har vært under planlegging nesten siden Norge fikk tilslutning om kravet til en utvidet sokkel mot nord av FNs kontinentalsokkelkommisjon i 2009. 13 universiteter og forskningsinstitutter deltar. Prosjektet skal bidra til å øke vår tilstedeværelse og forståelse av et av jordas minst utforskede områder.
Les mer om GoNorth, Polhavets geologiske gåter og det første toktet i artiklene under:
