Endrer landskapet fra år til år

Steinmassene i den ustabile fjellsiden ved Kåfjorddalen beveger seg i et utrolig tempo. Nå har forskere instrumentert Njárgavárri for å lære mer om hva som styrer bevegelsene.

Bildet viser de sterkt deformerte og oppsprukkede massene som er i bevegelse ved Njárgavárri nær Kåfjorddalen. Analyser av flyfoto indikerer bevegelser på opptil flere titalls meter i året. Foto: Amandine Missana

Kåfjord kommune er vertskap for flere titalls kjente ustabile fjellpartier. For noen er kartleggingsarbeidet avsluttet. Andre er under periodisk overvåking. Tre er satt under kontinuerlig overvåking av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): Jettan, Indre Nordnes og Gámanjunni 3.

De sistnevnte utgjør en trussel for mennesker og infrastruktur og har blitt instrumentert for å sikre varsling i forkant av eventuelle skred.

I en sidedal til Kåfjorddalen finner vi et ustabilt fjellparti som på ingen måte kan sies å true verken folk, bygg eller veier – Njárgavárri. Forskere har imidlertid vist ny interesse for den som et objekt for overvåking.

Amandine Missana. Foto: Privat

Årsaken er blant annet at den beveger seg usedvanlig raskt. Så raskt at det er fristende å kalle fjellpartiet et fjellskred i sakte film. Og så raskt at moderne fjernmålingsteknologi kommer til kort (InSAR-målinger via satellitter egner seg for bevegelser på millimeter- til centimeterskala per år).

– Basert på flyfoto, estimerer vi at bevegelsen for deler av partiet er flere titalls meter per år, forteller Amandine Missana.

Hun er Marie Sklodowska-Curie-stipendiat ved Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU og tar del i et større EU-prosjekt, EnvSeis, som utdanner unge forskere innen seismologi og overflateprosesser.

Missana vil blant annet undersøke hvordan seismologiske målinger kan utnyttes for å forstå og varsle skred.

Bevegelsene kan sies å være så raske at det lokale landskapet endres fra ett år til det neste. For eksempel kan steinmassene om ikke lang tid velte over den lille elven i dalbunnen. Fjellpartiet er stedvis preget av sterk deformasjon og oppsprekking, med mange løse blokker.

Høsten 2023 var Missana med på feltarbeid der målet var å instrumentere to ustabile fjellpartier, Indre Nordnes og Njárgavárri. For sistnevnte lokalitet har forskerne nå plassert ut ni seismometre, hvorav seks av dem er satt ut ved skråningen og tre nede i Kåfjorddalen.

Bildet viser oppsettet av en geofon, som er én av to typer seismometre som er installert ved Njárgavárri. Geofonene plasseres under små varder, og er koblet til en digitaliserer og et batteri som ligger i esken. Den rødmerkede stolpen gjør det enklere å finne geofonen i november etter at snøen har lagt seg. Foto: Amandine Missana

– Vi skal hente inn noen av instrumentene i november, og til våren skal vi kjøre et nytt seismologisk program. Avhengig av resultatene fra denne høstens program, kan vi velge å flytte på noen av instrumentene eller justere instrumentinnstillingene vi bruker for å ta opp de seismiske signalene.  

Seismometrene skal lytte til fjellpartiets små og større rystelser. De seismologiske signalene skal blant annet brukes for å få et bedre bilde av glideplanet (den nedre grensen for fjellpartiet som er i bevegelse) og hvorvidt bevegelsene påvirkes av årstidene gjennom fryse- og tineprosesser.

EnvSeis skal utdanne tolv unge forskere i det fremvoksende feltet miljøseismologi, der seismiske metoder anvendes for å studere prosesser som skred, transport av sedimenter og glasiale prosesser. NORSAR er norsk partner i prosjektet og NVE støtter temaet for feltarbeid.


Funded by the European Union. Views and opinions expressed are however those of the author(s) only and do not necessarily reflect those of the European Union or the Research Executive Agency. Neither the European Union nor the granting authority can be held responsible for them.

Ronny Setså

https://geoforskning.no/endrer-landskapet-fra-ar-til-ar/

RELATERTE SAKER

NYESTE SAKER