Bildet viser toppen av en energibrønn (lukket system) boret i 2017 i Trøndelag. Frostvæske sirkuleres i slangen for å utnytte varmen på inntil 200 meters dyp. Foto: Randi Kalskin Ramstad
På tampen av fjoråret behandlet og konkluderte Norges øverste domstol i en sak om krav om erstatning for setningsskader på en enebolig. Skadene hadde oppstått som følge av boring av en energibrønn på en naboeiendom. Dette var altså en sak der geologien i undergrunnen stod sentralt.
Høyesterett avgjorde at det var eieren og brønnborerselskapet som hadde ansvaret for skadene som oppstod på eneboligen i Sandefjord. Skadene var såpass omfattende at riving fremstår som et billigere alternativ enn restaurering.
– Jeg mener grunnvarmebrønner, eller energibrønner, er et kjempeviktig tiltak for å møte energikrisen og er en underkommunisert energikilde. Sverige ligger langt foran Norge når det gjelder utnyttelsen av grunnvarme, der energibrønner er omtrent standard ved nybygg. Norge har et svært stort potensial for å utnytte denne bærekraftige energikilden, forteller Hans de Beer, spesialrådgiver og hydrogeolog i NGU.
Energibrønner henter opp varmen fra grunnvannet fra et par hundre meters dyp, og ved å utnytte denne varmekilden, kan vi redusere bruken av elektrisitet til oppvarming.
Setningsskadene oppstod på eneboligen i Sandefjord som følge av endret vannbalanse (lekkasje) i undergrunnen.
De Beer forklarer at energibrønnen ble boret gjennom marin leire, som har potensial til å komprimeres. Om leirpartiklene pakker seg tettere sammen, vil tykkelsen av leirlaget reduseres, og grunnen synker inn.
Det tette leirlaget hadde forhindret nedbør i å synke ned til det oppsprukkede grunnfjellet under, og dette ledet til at vanntrykket var høyere over leirlaget enn under. Når energibrønnen perforerte leirlaget, kunne vannet lekke ned i grunnfjellet, samtidig som leirlaget ble komprimert.
Eneboligen ble sterkt skadet av den påfølgende setningen. Dommen i Høyesterett kan bidra til bedre regulering av bransjen, da de som gjennomfører tiltak i undergrunnen kan bli erstatningsansvarlige for skade, selv om gode risikovurderinger og forholdsregler er tatt, uttaler jurist Gunnhild Storbekkrønning Solli.
Hele saken kan leses på geo365.no: Satte søkelyset på brønnrisiko
