Forfatterne av NGUs ressursrapport har brukt sulfidforekomster på land som datagrunnlag, inkludert Løkken-malmen i Trøndelag. Foto: Terje Bjerkgård, NGU
– Vi har publisert et estimat for hvor store sulfidforekomstene langs midthavsryggen kan være basert på et robust datasett bestående av tilsvarende forekomster på land, forteller Terje Bjerkgård, forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Estimatet i NGU-rapporten, som ble publisert høsten 2023, er lavere enn hva Sokkeldirektoratet forventer av mineralressurser i dyphavet.
Sokkeldirektoratets ressursvurdering, som ble publisert i januar 2023, forteller oss at det totalt kan ligge 38 millioner tonn kobber i sulfidforekomstene langs spredningsryggen (andre metaller som sink, kobolt, gull og sølv kommer i tillegg), eller 0,36 millioner tonn per 1 000 km2.
Basert på sammenliknbare forekomster på land får malmgeologene ved NGU et anslag på det halve: 0,18 millioner tonn kobber per 1 000 km2.
Selv om denne typen anslag må forventes å ha stor variasjon er det imidlertid ytterligere en faktor i NGUs rapport som kanskje gjør den til en kalddusj for de som ønsker å utvikle en ny næring i Norge basert på de marine sulfidforekomstene: gehaltene.
For der Sokkeldirektoratets anslag er 2,27 prosent kobber (medianverdi), oppgir forfatterne av den nye rapporten 1,47 prosent som forventet medianverdi. Det er 35 prosent lavere.
Forskjellene i Sokkeldirektoratets og NGUs estimater kan i stor grad forklares med at førstnevnte er basert på prøver fra dyphavet, mens NGU har benyttet data fra sulfidforekomster på land.
