Bildet viser Jakobshavnbreen på Vest-Grønland, kjent som verdens raskeste isbre. Den er også en av de mest aktive og fører enorme mengder is fra Grønlands innlandsis ut i Ilulissat Isfjord og Diskobukta – noe som har betydning for havnivåstigningen. Foto: NASA Earth Observatory-bilde av Joshua Stevens, basert på Landsat-data fra U.S. Geological Survey, og data fra Josh Willis/NASA JPL og Oceans Melting Greenland (OMG)-programmet.
I hjertet av Arktis strekker en enorm, isdekt øy seg ut, en øy hvis skjebne er tett knyttet til hele menneskeheten: Grønland. Men navnet er misvisende – Grønland er på ingen måte grønn, men nesten fullstendig dekket av et mektig islag. Disse ismengdene inneholder nok vann til å få det globale havnivået til å stige med mer enn syv meter hvis isen smelter helt. Spørsmålet om dette enorme isdekket kan motstå klimaendringene er ikke bare interessant for klimaforskere, men for oss alle.
En skjør balanse
Veksten og tilbaketrekningen av Grønlandsisen henger sammen med et følsomt samspill mellom snøfall i høylandet og smelting langs kantene av innlandsisen. Så lenge snøfallet oppveier tapet av is, forblir systemet stabilt. I de siste tiårene har vi sett en bekymringsfull utvikling: Grønland mister i gjennomsnitt mer masse enn det får igjen gjennom nytt snøfall. Den globale oppvarmingen forsterker denne prosessen stadig mer. Siden 1990-tallet har mer enn 4700 milliarder tonn is forsvunnet. Det er nok til å dekke hele Norge med et vannlag som er omtrent 15 meter tykt.
Vil denne trenden fortsette, og hvilke konsekvenser vil det få for det globale havnivået?
Innlandsisens fremtid
Ved Norwegian Research Centre i Bergen utarbeider vi prognoser som viser at massetapet vil øke ytterligere i de kommende tiårene. Økende temperaturer fører til at overflaten på isen smelter raskere, og dermed slippes det mer smeltevann ut i havet. Samtidig akselererer flere isbreer, noe som medfører at enda større mengder av is transporteres til havet, der de flyter som isfjell og gradvis smelter. Våre modellberegninger antyder at smeltingen av den grønlandske isen innen år 2100 kan bidra med opptil 23 centimeter til den globale havnivåstigningen.
For lavtliggende øystater, som befinner seg bare noen få meter over havnivået, utgjør selv en liten stigning en eksistensiell trussel. Øystaten Tuvalu har derfor allerede innført et digitalt statsborgerskap for å bevare sin nasjonale identitet i tilfelle de skulle forsvinne helt.
Et punkt uten retur?
Ved Universitetet i Tromsø undersøker vi om den grønlandske innlandsisen kan nå et vippepunkt der krympingen ikke lenger kan stoppes. Våre beregninger antyder at allerede en global temperaturøkning på mellom 1,7 og 2,3 grader Celsius kan være nok til å sette i gang en ustanselig smelteprosess. Den nåværende globale gjennomsnittstemperaturen ligger allerede rundt 1,5 grader over det førindustrielle nivået.
Selv om vi skulle lykkes i et «overdrevent» scenario å redusere temperaturene igjen, vil havnivået trolig stige med flere meter. Likevel finnes det håp: På grunn av den enorme massen til innlandsisen vil det ta lang tid før smeltingen blir helt irreversibel. Dersom globale temperaturer kan senkes igjen innen noen tiår, kan prosessen bremses eller til og med stoppes. Om dette er praktisk mulig avhenger av mange faktorer, blant annet global økonomisk utvikling og teknologisk fremgang, men fremfor alt politisk vilje.
Hva betyr dette for oss?
Konsekvensene av den smeltende innlandsisen er allerede merkbare over hele verden. Det økende havnivået truer millioner av byer og kystnære områder – fra New York til Maldivene. Også i Nord-Europa vil smeltevannet fra Grønland bli merkbart: Golfstrømmen, som frakter varmt vann fra tropene til Europa, kan svekkes. Dette vil ikke bare resultere i kaldere vintre i Skandinavia, men kan også forsterke ekstreme værhendelser, som for eksempel snøstormer. I tillegg vil en svekkelse av oksygen- og næringstransporten til de nordiske farvannene påvirke fiskeriene betydelig.
Fremtiden til den grønlandske innlandsisen er ennå ikke fullstendig forseglet. Ved Norwegian Research Centre i Bergen og ved Universitetet i Tromsø arbeider vi med å forstå kritiske terskler bedre og forbedre prognosene våre. Men én ting er sikkert: Uten drastiske reduksjoner i de globale klimagassutslippene, vil isen fortsette å smelte – med irreversible konsekvenser for havnivået. Skulle denne trenden vedvare, kan det en dag hende at Grønland faktisk blir grønt.
Charlotte Rahlves er stipendiat innen divisjon for klima og miljø i NORCE. Nils Bochow er forsker ved Institutt for matematikk og statistikk ved UiT.
Dette er deres bidrag til formidlingskonkurransen 2025.
