Kronprins Haakon i isen. Foto: Daniel Albert, GoNorth/SINTEF
27. november starter det fjerde toktet med forskningsfartøyet Kronprins Haakon i regi av forskningsprogrammet GoNorth.
GoNorth er Norges største satsing på utforsking av Polhavet og de tre foregående toktene fant sted i 2022 – 2024. Toktene hadde da vært under planlegging i 12 år, og 12 universiteter og forskningsinstitutter deltar.
GoNorth 2024: Nye data fra ukjent territorium
Polhavet kan med rette kalles jordens minst utforskede område, og GoNorth-toktene skal bidra til å skaffe til veie ny kunnskap om våre havområder og geologien i nord.
Les mer om GoNorth og de geologiske gåtene i Polhavet her
Årets tokt, ledet av Steffen Leth Jørgensen og Håvard Stubseid (UiB), skal blant annet utforske hydrotermisk aktivitet og tilhørende økosystemer, undersøke geokjemiske utsivinger fra havbunnen og hvordan de samspiller med mikroorganismer, samt studere jordskorpeutviklingen langs den saktespredende Knipovichryggen.
Under publiserer vi oppdateringer fra skipet som i hovedsak leveres av toktdeltaker Daniel Albert, kommunikasjonsrådgiver i SINTEF Energi.
16. desember
FF Kronprins Haakon er i havn i Tromsø og det fjerde GoNorth-toktet er dermed avsluttet.
Hoveddestinasjonen Ultima Thule måtte gis opp etter motorproblemer, men ekspedisjonen ga likevel verdifulle vitenskapelige resultater.
Gjennom en kombinasjon av seismikk, kontinuerlig batymetrisk kartlegging og målinger av tyngde- og magnetfelt ble det samlet inn data som gir økt forståelse av både havbunnens utforming og den dype geologiske utviklingen av Østgrønlandsryggen og nærliggende strukturer.
Utvalgte partier langs de seismiske profilene ble også undersøkt med et fjernstyrt undervannsfartøy, noe som ga direkte observasjoner av havbunnen og tilgang til fysiske prøver av berggrunnen.
Sedimentprøvetaking var også en sentral del av ekspedisjonen, og til tross for store havdyp og krevende værforhold ble det hentet opp intakte kjerner i nesten alle forsøk. Disse havbunnssedimentene skal blant annet brukes til analyser av miljøgifter ved SINTEF og til paleooseanografiske studier nord for Svalbard.
Sedimentene brukes også til å kartlegge biologisk mangfold ved hjelp av eDNA. Resultatene vil gi viktig kunnskap om økosystemene, noe som er særlig relevant i lys av den økende interessen for dyphavsgruvedrift.
Isotoper i vanndamp i atmosfæren ble også målt kontinuerlig om bord. Målingene, som var en del av forberedelsene til Polhavet 2050, gir ny kunnskap om fukttransport i Arktis og brukes nå til å forbedre isotopbaserte klimamodeller for Polhavet.
Toktet har blitt dokumentert daglig av Daniel Albert på GoNorth sin hjemmeside.
15. desember
Gårsdagens plan om å vente i le til været bedret seg ble endret ettersom stormen beveget seg for sakte. Skipet fortsatte derfor rolig sørover i grov sjø med 7-8 meter høye bølger.
14. desember
Mannskapet har valgt å stanse like nord for Bjørnøya etter to døgn med grov sjø. Fartøyet ligger i le for å avvente den mest intense fasen av uværet som har beveget seg nordover. Oppholdets varighet er foreløpig beregnet til om lag tolv timer, men dette kan raskt endre seg.
Ombord på skipet benytter forskerne muligheten til å gjennomgå innsamlet data, blant annet målingene av vannisotoper i atmosfæren.
13. desember
Forskerne er på vei sørover mot Tromsø. Et kraftig uvær preger området, men alt går etter planen. Skipet har gjort god fremdrift og har nå passert 77°N, like sør for Svalbard.
12. desember
Under ROV-dykket i Molly-dypet observerte forskerne bobler som steg opp omtrent 100 meter over havbunnen. Dette kan være lekkasjen av hydrokarboner de leter etter, som har vist seg som en unnvikende søyle av signaler på multistråle-ekkoloddet.
Sterke strømmer i området gjorde det vanskelig å spore boblene tilbake til opphavet. Et kraftig uvær tvang også teamet til å avslutte arbeidet tidligere enn planlagt, til tross for gode muligheter for å lokalisere kilden med mer tid.
11. desember
Forskningsfartøyet Kronprins Haakon har vendt tilbake til Molloydypet vest for Svalbard. Forskerne har fortsatt håp om å spore kilden til søylen i multistråle-ekkolodddataene, som de antar representerer en lekkasje av hydrokarboner fra havbunnen.
ROV-dykkene i Sofia-bassenget har resultert i en rekke prøver av bergarter, som nå studeres flittig.
10. desember
Forskerne har gjennomført to nye ROV-dykk og er i gang med et tredje.
Under dykkene hentet forskerne ut bergartsprøver fra samme område som den seismiske profilen er tatt. Dette gjør det mulig å koble tolkningen av data til faktisk geologi.
9. desember
Sedimentprøvetakingen under toktet har vært usedvanlig vellykket – helt til nattens første stasjon i Sophia-bassengets sørlige skråning. Der mislyktes multicoreren to ganger på grunn av hard eller grusrik bunn, men etter flytting av skipet lyktes det til slutt.
Kjernene er verdifulle for paleooseanografiske studier av Helen Latting og Ulysses Ninnemann (UiB), som undersøker hvordan atlantiske strømmer har variert gjennom tid og kobles til brå klimaendringer.
Deretter startet innsamlingen av seismikk – toktets tredje linje – som skal følge Sofia-bassenget nordover og krysse en av de to lite kjente sjøfjellene i området. En krevende operasjon med ispropp i kompressoren og risiko for skader på utstyr. Teamet håndterte utfordringene godt, og datainnsamlingen gikk fint i pannekakeis og måneskinn.
I tillegg arbeidet Petra Hribovšek (UiB) med å stabilisere prøver fra Molloydypet for å studere metanoksiderende mikrober og arker.
8. desember
Skipet har ankommet Sofia-bassenget og teamet er i gang med å ta sedimentkjerner.
I natt skal det startes en seismisk undersøkelse i retning iskanten. Forskerne håper at profilen herfra vil gi informasjon om den undersjøiske fjellformasjonen de er særlig interessert i. Dette er en struktur vi foreløpig vet svært lite om.
Tidligere på toktet tok Alexander Minakov (UiO) en delprøve fra nederst i en gravity-core kjerne. Denne har han tatt med til skipets laboratorium for å gjennomføre gassanalyser. Hypotesen er at prøven hovedsakelig består av metan, hydrogen, og hydrogensulfid. Kunnskap om typen gasser kan hjelpe forskerne med å tolke annen data i omådet.
Planen videre er å fullføre sedimentprøvene i Sofia-bassenget. I tillegg skal den seismiske profilen gjennomføres gjennom natten, etterfulgt av et ROV-dykk over samme linje.
7. desember
Toktdeltakerne har tilbrakt de siste 24 timene rundt Molloydypet, Norges og Polhavets dypeste punkt. Det ble gjennomført et ROV-dykk for å undersøke en søyle i multistråle-ekkolodddataene, som forskerne antar representerer en lekkasje av hydrokarboner fra havbunnen.
Kilden ble imidlertid ikke funnet, men deltakerne vil forsøke igjen når de vender tilbake til området.
Reservedelen til motoren kom aldri frem til Longyearbyen, så skipet må klare oss med ca. 70 prosent motorkapasitet resten av toktet. Det gjør Ultima Thule uoppnåelig denne gangen – isforholdene der krever full kraft – men gir deltakerne til gjengjeld to ekstra forskningsdøgn.
Nå setter de kursen mot sørøstlige Sofia-bassenget for å hente en NERSC-fortøyning, før de fortsetter med sedimentprøver, en seismisk linje og flere ROV-dykk for å kartlegge en lite kjent undersjøisk fjellformasjon og dens geologiske historie.
6. desember
Toktet har nådd havisen. Kartet under viser skipssporet i gult, sammen med et oversikt over aktivitetene som er gjennomført fram til anløpet i Longyearbyen i går. Den grønne linjen i sør markerer den første seismiske linjen, på tvers av Østgrønlandsryggen, mens den nordlige grønne linjen viser den andre profilen, på vestsiden av Knipovitchryggen.
Den buede pilen øverst på kartet viser kursen etter avgang fra Longyearbyen. Målet nå er å ta sedimentprøver i området nær Molloy-dypet og gjennomføre et ROV-dykk.
Den andre seismiske linjen som ble samlet inn forlenger en 20 år gammel UiB-linje over Knipovitchryggen. Sammen gir de et unikt helhetlig snitt av supersakte spredning og vekslingen mellom vulkanske og tektoniske faser.
Om bord observerer antropolog Marta Gentilucci (UiB) forskerne gjennom deltakende etnografi. Ved å leve tett på geofysikerne, biologene og mannskapet får hun unik innsikt i hvordan kunnskap om dyphavet produseres under krevende forhold til sjøs – kunnskap som vil bli helt sentral når kommersiell dyphavsgruvedrift eventuelt starter.
Hennes forskning, støttet av et Marie Curie-stipend, bruker dette toktet som et levende laboratorium for å forstå de sosiale, tekniske og vitenskapelige dynamikkene som former fremtidens forvaltning av havbunnen.
5. desember
Etter at den seismiske linjen ble fullført i går, var et biologisk ROV-dykk ved det hydrotermiske feltet Jøtul neste punkt på agendaen. Målet var å hente opp sedimentkjerner og å lage et mosaikkkbilde av havbunnen.
4. desember
Gårsdagens prøvetaking med ROV og sirkelsag ga resultater. Steinprøven viste seg å være en tykk manganskorpe.
I et ressursperspektiv inneholder slike skorper mest mangan og jern, men kan også ha høye konsentrasjoner av en rekke grunnstoffer som er viktig for moderne teknologi: kobolt, nikkel, tellur, scandium og sjeldne jordartsmetaller.
Fra et akademisk perspektiv kan skorpene gi innsikt i hvordan miljøet i dyphavet har endret seg gjennom geologisk tid. Skorpene vokser nemlig svært sakte, anslagsvis rundt 1 cm per million år.
Les mer om manganskorper her:
Verdenshavene skjuler forgylte fjell
Toktet har også samlet inn to seismiske linjer langs Østgrønlandsryggen: Den første måler 185 km og den andre 143 km – til sammen 328 km med tidligere umålt havbunn.
Ett av hovedmålene med dagens linje var å forstå to lite kjente strukturer nord for East Greenland Ridge. Hvordan disse formasjonene ble til, og hvor gamle de er, har vært et åpent spørsmål. Som et ekstremt eksempel kunne man tenke seg at strukturene bare er sedimenthauger avsatt av strømmer. Dette vet vi nå ikke er tilfelle: Den nye profilen viser tydelig at begge strukturene fortsetter godt ned i undergrunnen.
3. desember
Toktets første ROV-dykk har blitt gjennomført. Forskerne fulgte spente med i kontrollrommet mens pilotene manøvrerte undervannsroboten til å skjære ut en bergartsprøve med sirkelsag.
Prøvene tas fra den nordligste av de to lite kjente strukturene ved Østgrønlandsryggen og skal være med på å avdekke hvordan denne har blitt til.
Gravity-kjernen er også trygt ombord på skipet. Prøven er tatt rett på den seismiske linja og analyser av gassinnhold skal bidra til å tolke signalene. Ved å undersøke isotoper i gassene kan forskerne skille mellom om de stammer fra mantelen eller fra atmosfæren.
Videre står toktets andre seismiske linje for tur. Det skal også gjennomføres et ROV-dykk på Knipovichryggen, ved det aktive hydrotermiske feltet Jøtul. Deretter skal skipet en rask tur innom Longyearbyen for reparasjon av hovedmotoren. Dette er viktig for at isbryteren skal ha full effekt på vei inn mot Ultima Thule-feltet, som er hovedmålet for hele toktet.
2. desember
Seismikkundersøkelsen av Grønlandsryggen er ferdig etter omtrent 24 timer med bemannet arbeid. Hvert kvarter skal trykket i luftkanonen, skipets retning, vanndybden og hvor langt nede i vannet streameren befinner seg noteres. Dette er viktig informasjon til senere, når forskerne skal behandle dataene, fjerne støy og bygge opp en ren og tydelig profil av undergrunnen.
Teamet har også tatt vellykkede sedimentprøver med både multicorer og gravity corer.
Multicore-prøven skal til SINTEF for å lete etter menneskeskapte forurensningsstoffer og til NORCE for eDNA analyse. Dette er den tredje stasjonen med slike prøver.
Gravity-kjernen på 4,57 meter skal analyseres av UiB for geomikrobiologi.
Østgrønlandsryggen består ikke av vanlig havbunnsmateriale, men av kontinentalskorpe som stammer fra tiden da Norge og Grønland hang sammen på samme kontinentalplate.
Kunnskap om strukturende i området er viktig i et geopolitisk perspektiv, ettersom de kan påvirke Danmarks rettigheter til havbunnsområder. Kyststater kan nemlig kreve utvidet sokkel dersom havbunnen henger geologisk sammen med deres eget kontinent.
Videre skal det samles inn bergartsprøver og prøver til biologiske analyser med ROV-en fra de lite kjente strukturerene av Østgrønlandsryggen.
1. desember
Gårsdagens storm ga slipp, og da været roet seg, startet toktdeltakerne arbeidet med å samle inn seismikk langs Østgrønlandsryggen (se kartet over). Området er undersøkt tidligere, men den seismiske profilen vil inkludere et par mindre kjente strukturer.
30. november
Til tross for uvær fikk mannskapet gjennomført både CTD og multicorer uten problemer, og et nytt fullt sett med kjerneprøver ble hentet ombord. Planen om gravity core måtte derimot droppes.
Samtidig som de nye prøvene ble hentet opp, ble kjernene fra den første stasjonen bearbeidet i laboratoriet.
Sedimentkjernene fra de to første stasjonene blir også brukt til eDNA-arbeid. Prøvene har blitt bearbeidet, pakket og frøset, før de skal transporteres til et laboratorie i Bergen. Der skal de analyseres for miljø-DNA, som kan avsløre hvilke organismer som finnes i området.
Stormen i dag har gjort at fremdriften nordover går sakte, men vinden ventes å avta utover kvelden.
29. november
Årets første stasjon ble nådd rundt midnatt og planen for dagen var prøvetaking med multi-core, testing av seismikk-utstyret og sortering av arter samlet under et tidligere tokt.
De første prøvene fra multikoreren kom raskt opp på dekk. Kjernene med havbunnssedimenter skal gjennom eDNA-analyse, som gjør det mulig å oppdage spor av arter gjennom genetisk materiale de har etterlatt. I tillegg skal prøvene undersøkes for mulig langtransportert forurensning.
Det ble også gjennomført en CTD-profilering, som måler temperatur, saltholdighet og trykk i vannsøylen.
På skipets laboratorium satt Tom Alvestad (UiB) og arbeidet med å sortere dyr fra toktet som fant sted like før GoNorth.
Prøvene stammer fra området rundt en muddervulkan og inneholder børstemark og andre bunnlevende skapninger.
Seismikkteamet bruker de første dagene av toktet til å klargjøre utstyr og sørge for at alt fungerer som det skal.
Grunnet uvær måtte dagens plan justeres litt og en CTD og multicorer-stasjon settes opp litt lenger sør enn planlagt.
28. november
Toktet er i gang. I denne introduksjonsbloggen skriver Albert mer om målene for årets tokt, som inkluderer prøvetaking og temperaturmålinger ved det hydrotermale feltet Ultima Thule, studier i Molloy-dypet – Polhavets dypeste punkt med eksponert mantelbergart – og seismisk kartlegging av Sophiabassenget for å forstå forbindelser mellom Polhavet og Atlanterhavet.
27. november
En travel dag på RV Kronprins Haakon i Tromsø: Utstyr ble lastet, sikret og kalibrert mens mannskap og forskere forberedte seg til det fjerde og siste GoNorth-toktet. Før avgang ble seminaret «GoNorths arv» arrangert om bord, der politikere, embetsverk og forskere løftet blikket mot prosjektets betydning for Norge som havnasjon og for fremtidig polarforskning.
Statssekretær Kristina Hansen understreket den større rollen:
– GoNorth handler ikke bare om forskning, men om Norges rolle som havnasjon – om sikkerhet, om næringsutvikling og om å gi unge forskere et springbrett videre.
Jørgen Berge (UiT) annonserte at GoNorth nå smelter sammen med Arven etter Nansen og blir til det nye tiårige programmet Polhavet 2050, som posisjonerer Norge i internasjonal førersetet frem mot Polåret 2032–33.
26. november
Toktdeltakerne planlegger, dersom isforholdene tillater det, å vende tilbake til den hydrotermiske kilden Ultima Thule ved Lucky Ridge, oppdaget i 2023.
Et annet sentralt mål for årets ekspedisjon var å etablere et av verdens nordligste dyphavsobservatorier – og dette ble realisert allerede i september 2025. Observatoriet ble satt ut ved Ultima Thule med den svenske isbryteren Oden, og skal gi kontinuerlige målinger av temperatur, trykk og kjemiske forhold i dypet. Dataene vil bidra til å øke forståelsen av hvordan varme, mineraler og kjemiske forbindelser spres i Arktis’ ekstreme havmiljø.
