Geofagevalueringen

Geofagevalueringen 2011 er gjennomført på initiativ av Norges forskningsråd («NFR») og har bestått av en internasjonal ekspertkomité ledet av Marjorie Wilson ved Universitetet i Leeds.

Formålet med fagevalueringen er i følge NFRs nettsider å få en internasjonal tilbakemelding på kvaliteten av den geofaglige forskningen her i landet, få råd om hvordan forskningsmiljøene skal møte framtidige utfordringer, samt å få anbefalinger om tiltak som kan fremme kvalitet og effektivitet i forskningen.

Det legges også vekt på at evalueringen kan være med på å styrke Forskningsrådets grunnlag for forskningspolitiske råd til myndighetene.

Grunnlaget for evalueringen er basert på egenvurderinger fra de respektive forskningsmiljøene. Dette omfatter blant annet CVer og publikasjonslister for de ansatte, institusjonenes organisering, ressurser, oppbygging og utvikling. Institusjonene ble også bedt om å sende inn tidligere evalueringsanbefalinger, samt strategi og planer for fremtiden.

Internasjonalt ledende

I evalueringsrapporten kommer det frem at Norge står sterkt innen geofag. Det store flertallet av de geofaglige forskningsfeltene ble omtalt som internasjonalt ledende. Kun et fåtall felt ble beskrevet som forskningsmessig svake.

Komiteen hevder videre at den geofaglige styrken er av nasjonal viktighet. Dette er helt sentrale fagområder for å videreutvikle oljeindustrien og møte utfordringene innenfor klima og fornybar energi. Styrken bør derfor ivaretas i fremtiden.

Universitetene stort sett sterke

Alle forskningsgruppene som ble evaluert fikk en poengsum som reflekterer komiteens totale inntrykk. Landets største universiteter har stort sett fått meget gode poengsummer.

Petroleumsgeologi- og geofysikkgruppen på Universitetet i Oslo oppnådde 4-5 poeng under evalueringen. Dette reflekterer et sterkt forskningsmiljø som leverer, både kvalitativt og kvantitativt, og som har gode strategiske retningslinjer for fremtiden. Meteorologigruppen og SFF-senteret Physics of Geological Processes fikk begge 5 poeng. De øvrige gruppene tilknyttet universitetet fikk 3-4 poeng.

NTNU kan vise til én meget sterk forskningsgruppe, men også flere av de svakeste. Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk («IPT») fikk i følge rapporten 4/5 poeng. Komiteen viser til et meget sterkt forskningsmiljø med god økonomisk støtte fra petroleumsindustrien.

De tre forskningsgruppene på Institutt for geologi og bergteknikk fikk derimot noe labrere poengsummer (1-2). Komiteen peker her på blant annet dårlig definerte strategier og et generelt lavt nivå av publikasjoner.

Universitetet i Bergen innehar hele ti forskningsgrupper, fordelt på to institutter (Institutt for geovitenskap og Geofysisk institutt). Universitetet kan vise til gode tilbakemeldinger i evalueringsrapporten, der samtlige grupper har oppnådd mellom 3 og 5 poeng.  Kvartærgeologi- og kjemisk oseanografigruppene utmerket seg med 4-5 poeng, og det samme gjorde Senter for geobiologi. Bjerknessenteret har to grupper som begge fikk 5 poeng, paleoklimagruppen og biogeokjemigruppen.

På Institutt for petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger fikk forskningsgruppen 3 poeng. Komiteen har i rapporten lagt vekt på at forskningsmiljøet er relativt nytt (2009). Instituttet har dermed fått god tilbakemelding for hva de har klart å få til så langt. Samtidig gjør rapporten det klart at gruppen ligger under de andre universitetsmiljøene med hensyn på kvalitet og kvantitet av publikasjoner, samt antall ansatte og strategi for fremtiden.

Institutt for geologi ved Universitetet i Tromsø har tre forskningsgrupper. Gruppen for polar maringeologi og -geofysikk utmerket seg med 4 poeng.

Tre forskningsmiljøer utenfor universitetene bemerket seg med 5 poeng. Det er Senter for geodynamikk ved NGU, seksjon for hydrologisk modellering ved Norges vassdrags- og energidirektorat, samt atmosfæriske transportprosesser ved Norsk institutt for luftforskning.

Forbedret forskningsmiljø

Det er 13 år siden forrige evaluering ble utført, og store forbedringer har skjedd siden da. 1998-rapporten konkluderte med at forskningen den gangen holdt god standard, med et høyt nivå av produserte publikasjoner.

Samtidig påpekte ekspertkomiteen at forskningsmiljøene manglet et godt samarbeid på tvers av miljøene, samt internasjonalt. Det ble også påpekt noe svakt lederskap innen forskningen, uten klare fastsatte mål og strategier.

Det kommer fram i evalueringsrapporten 2011 at anbefalingene som ble foreslått for forskningsmiljøene i 1998 i stor grad har blitt gjennomført. Dette inkluderer blant annet sterkere integrering mellom ulike fagdisipliner, sammenslåinger av små institusjoner til større enheter og ikke minst opprettelsen av Sentre for Fremragende Forskning.

Bekymret for PhD- rekruttering

Det er mange PhD-stipendiater tilknyttet universitetsmiljøene i Norge. Samtidig uttrykker komiteen bekymring for en lav andel av norske stipendiater. Dette kan, i følge rapporten, skyldes at en stor andel norske masterstudenter blir rekruttert til industrien etter endt utdanning.

PhD-stipendiatene i Norge har dessuten et lønnsnivå som ligger godt over snittet for mange europeiske land og USA. Dermed har ikke institusjonene midler til å utdanne flere. På den annen side er det høyst tvilsomt at en reduksjon av stipendiatlønn vil stimulere til økt rekruttering.

Ekspertkomiteen har dermed foreslått en evaluering av PhD-utdanningen ved forskningsmiljøene i Norge, blant annet med vektlegging av lønnsnivået i europeisk sammenheng.