Fascinert av fjell

Henrik Svensen er fascinert av fjell. Det er vi også. Av å bruke dem, forstå hvordan de er dannet og utnytte ressursene de gjemmer.

Den urbane Svensen har (i overført betydning) gått mye lenger. Hans interesse fører ham flere hundre år, for ikke å si tusener av år, bakover i litteraturen. Bibelen og Heimskringla inklusive. Gjennom denne øvelsen oppdager han mye morsomt (eller skal vi heller si interessant) som er skrevet om fjell. Og han lykkes i sine bestrebelser på å formidle sin lærdom på en lettlest og underholdende måte. Da har jeg tatt med noen få ”riper i lakken” av språklig art.

Geologen og forskeren Svensen avslører gjerne at han er langt villigere til å studere enn til å vandre. Konsekvensen er at han har lest flere sider i utallige bøker enn han har gått kilometer i diverse fjellheimer. For leseren er dette perfekt, for det er ved sitt dypdykk (eller skal vi si “topptur”?) i litteraturen at han beriker oss med ny kunnskap. Beretninger om djerve fjellturer er det nok av.

Riktig nok får vi være med forfatteren på tur, men utgangen er så visst ganske forskjellig fra nåtidens helter som lever av å spise lange og slitsomme kilometere. Som en god erstatning blir vi for eksempel kjent med enkelte forskeres forskrudde ideer (sett med dagens øyne) om hvordan fjellkjedene har oppstått.

Det er for eksempel interessant å lese hva “gamle tenkere” mente om fjellenes dannelse; før geologene kom på banen med sine mer eller mindre godt funderte teorier. Erik Pontoppidan (1698-1764) var en av dem som trodde på Syndfloden, og så spedde han på med vulkanisme og branner i Jordens indre.

Svensen tar oss også med på utviklingen i kunnskap om fjellenes tilblivelse opp gjennom historisk tid. Klart det er morsomt å få dette perspektivet som krydder når hverdagen består av den godt etablerte teorien om platetektonikk.

Bokas andre del har en mye sterkere geologisk komponent enn første del. Her gir forfatteren oss svar på hvordan fjellene er blitt til (han skiller mellom fem forskjellige mekanismer).

Svensen er på sitt aller beste i kapitlet om ”hvorfor det er fjell i Norge”. Over 25 sider tar han oss med på en reise som begynner med den kaledonske fjellkjedefoldningen og avsluttes med istidene. Fortellingen blir bedre av at den ikke er kronologisk oppbygget. På den måten forsterker han overraskelsesmomentet, og all gryende mistanke om at han ikke har fulgt med i timen blir grundig tilbakevist. Han viser i dette kapitlet at forfatterskapet tar utgangspunkt i solid kunnskap og god forskning. De siste årenes kontroversielle debatt-tema, fremsatt av en dansk geolog, blir saklig behandlet. Ingen kontant avvisning av nye tanker. Forfatteren lykkes til fulle med å formidle at geologi er for de som søker kunnskap om naturen. Tiden for undring vil aldri ta slutt. Nysgjerrigheten øker i takt med at kunnskapen øker.

Bergtatt er langt fra ment som en lærebok i geologi. Det er den heller ikke, og de som venter på lange geologiske forklaringer blir i første omgang skuffet. I stedet får vi i første del av boken et fint innblikk i hvordan fjell har fascinert og satt menneskenes fantasi i sving opp gjennom tidene, mens andre del fullt ut tilfredsstiller vårt behov for påfyll av geologisk kunnskap. Med utgangspunkt i teorien om platetektonikk gir forfatteren oss ny innsikt på en utradisjonell måte. Uten bruk av figurer og bilder.

Kort oppsummert; Bergtatt er en annerledes bok om fjell, svært annerledes, og leseren er garantert mange overraskelser underveis. Litt pga. måten forfatteren tilnærmer seg temaet, men først og fremst gjennom en mengde, interessante kunnskapsdrypp.

Gjennom denne boken har geolog Henrik Svensen vist at verdens fjell er så uendelig mye mer enn taggete tinder og mandige toppturer.

Det er snart jul. Geologer bør unne seg selv og sine nærmeste denne godbiten. Henrik Svensen kan unne seg en real fjelltur bortenfor bibliotek og bortenfor pc.

PS: Min eneste kritiske bemerkning av betydning er at det er helt unødvendig å inkludere en viss geofysiker på Vestlandet som har markert seg som ”ikke-troende” i forhold til teorien om platetektonikk. Det sier jeg fordi jeg er fanatisk troende. Jeg tror like mye på platetektonikken som på at det ikke har vært noen syndflod i ordets rette forstand.

Denne saken ble først publisert i GEO 08/11.