Statssekretær Kristine Gramstad i Fiskeri- og kystdepartementet. Her fra MAREANOs brukerkonferanse i Tromsø november. Foto Mia Kanstad Kulseng
Eventyret startet i 2003. Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk Sjø fremmet da et felles forslag til Statsbudsjettet om ”å etablere en marin arealdatabase”.
– Det var et paradoks at overflaten på Mars var mer undersøkt enn havbunnen i våre egne farvann. Formålet med forslaget var å bidra til en mer helhetlig, kunnskapsbasert forvaltning av Norges kyst- og havområder, sa Gramstad.
Hvordan ser havbunnen ut? Hvilke arter lever der? Hvilke spor har menneskelig aktivitet satt? Alt dette var spørsmål som trengte svar.
Og litt av svaret er, i følge Gramstad, at Mareano gir innsikt i en ganske forunderlig verden.
– Det er funnet arter vi ikke ante fantes i norske farvann, og vi har sett bilder av fantastiske landskap.
Gramstad mente at Mareano er en budsjettvinner. Kurven for bevilgninger viser hvordan Regjeringen siden 2005 har prioritert og tilført Mareano betydelige midler.
– Veksten har vært bratt, fra 5 millioner i 2005 til samlet 88 millioner i 2012. Det er fordi Mareano gir kunnskap som er helt sentral for forvaltningen av viktige norske havområder med store nasjonale naturressurser, skrøt hun.
Gramstad uttrykte også at Norge er en havnasjon. Hun refererte til at våre havområder er sju ganger større enn vårt landområde.
– Utenriksministeren sa nylig at Norge ikke liker å se på seg selv som en stormakt. Men på sjøen er vi en stormakt. Derfor må vi vite hvilke verdier vi forvalter. Mareano gir oss et viktig grunnlag for å treffe gode beslutninger.
Siden 2005 har Mareano kartlagt område for område. Målet er å kartlegge alle norske havområder.
– Vi ser at det ville være nyttig å få kartlagt kystområdene også, fremholdt Kristine Gramstad da hun snakket til Mareanos brukergruppe.
Denne saken ble først publisert i GEO 08/11.
