Bildet viser en av de større smeltevannskanalene som ble undersøkt. En esker (rygg) bukter seg langs bunnen av kanalen. Illustrasjon: James Kirkham
Dag Ottesen, forsker i Norges geologiske undersøkelse (NGU), har sammen med en britisk forskergruppe fått tilgang til høyoppløselige 3D seismiske data fra petroleumsbransjen og kartlagt landformer fra istiden. Landformene befinner seg i dag på og under Nordsjøens havbunn.
Opptil 3 km brede
Forskerne har fokusert på smeltevannskanaler (tunnel valleys) som ble formet under istiden og godt bevarte landformer inne i kanalene. Mange av disse landformene har nå blitt identifisert og undersøkt for første gang, da konvensjonelle 3D seismiske data ikke gir samme detaljnivå.
I studien, som er publisert i tidsskriftet Geology, har forskerne studert 19 av de største kanalene som er opptil 300 meter dype og 300 – 3 000 meter brede.
Eskere og dødisgroper
Inne i kanalene har forskerne avdekket flere «typiske» glasiale landformer, deriblant eskere. En esker kan dannes under isen på samme måte som en smeltevannskanal. Forskjellen ligger i at sedimenter har blitt avsatt i stedet for å bli erodert/transportert. Derfor vil en esker være ryggformet.
Norsk geologisk ordbok skriver at en esker er en ryggformet breelvavsetning av uregelmessig lagdelt sand og grus som er avsatt av en smeltevannselv som rant under eller i en tidligere bre. Etter hvert som det ble avsatt materiale i bunn av elven smeltet isen i taket av tunnelen, og det ble dermed plass til nye avsetninger i bunn av elven, og eskeren bygget seg opp i høyden.
I Norge kjenner vi til eskere som er opp til 30 meter høye og 100 meter brede. I denne studien har forskerne identifisert eskere som er opp til 5 meter høye og 70 meter brede.
Artikkelforfatterne trekker også frem funnet av runde fordypninger i kanalene som er opptil 300 meter brede. Dette mener de kan være grytehull, eller dødisgroper. Disse dannes ved at en isblokk har satt seg fast i grunnen, for deretter å smelte bort.
Bildet over viser flere av de glasiale landformene forskerne har funnet. De hevder smeltevannskanaler oftere er vertskap for slike landformer enn hva som tidligere har vært trodd. Det er de nye høyoppløselige dataene som nå er med på å dokumentere dette.
Forskerne skriver videre at bedre datadekning av glasiale marginer (som Nordsjøen) kan gjøre smeltevannskanaler til en viktig ressurs for å forbedre vår forståelse for dynamikken til tidligere isdekker og de hydrologiske prosessene som fant sted under disse.
