Nordryggstien.no
Med GPS i biskopens fotspor
Bispevegen er et eldgammelt tråkk over vidda. Mosegrodde varder bygget med lokal stein viser omtrent hvor det gikk.
Hvor i all verden påskequiz, ferdig
I påskequizen leter vi etter et spesielt fjell i Nordryggen. For å finne det rette svaret, kan du benytte deg av to hint og to artikler.
Nordryggstien – en dugnad blant geologer
Den er ny, og med en rekke geofunn langs ruten vil den bli intet mindre enn unik. Nå er det opp til geologene å gi den et godt innhold.
Kake for Nordryggstien
Det første spadetaket ble tatt i mai. Janka Rom, president i Norsk Geologisk Forening, fikk den store æren.
Nordryggen – forteller historien
Oppslaget i Geokalenderen for mai viser hvordan isbreene frakter med seg små og store steiner.
Nordryggstien er på vei
Gjennom et unikt samarbeid som involverer Den Norske Turistforening, Norges geologiske undersøkelse og Norsk Geologisk Forening bygges nå Nordryggstien sten for sten.
En ressurs for rekreasjon
Geonova presenterer GEO-kalenderen. Temaet i 2015 er “Nordryggen” og hver måned presenterer vi månedens bilde og den geologiske forklaringen til bildet. Lær mer om det alpine landskapet her.
GEOKALENDER 2015
GEO-kalenderen for 2015 tar utgangspunkt i at Nordryggen er en ressurs – på mage slags vis. For menigmann er den en ressurs fordi den gir muligheter for friluftsliv, jakt, fiske og rekreasjon.
Hva heter disse avsetningene? – Julekalender, fungerer ikke
I dag trekker vi den tredje vinneren av Geonovas julekalender! Svarer du riktig på dagens spørsmål, og med en porsjon flaks can du lese «EarthART: Colours of the earth» neste uke!
Jeg er et utrolig nysgjerrig individ
Thomas fra Fevik er vinner av den andre boken i Geonovas Julekalender!
Hva heter denne spesielle fjelltoppen? – Julekalender, fungerer ikke
Svar riktig på julekalender spørsmål og vin i dagens trekning! Les spørsmål her.
Hva heter denne fjellkjeden? – Julekalender, fungerer ikke
Hvilken fjellkjede er vi ute etter i dag i den geologiske julekalenderen? Svar riktig i dag, og med litt flaks kan du bli vinner av søndagens trekning! Les spørsmålet her.
Test kunnskapene i Julekalenderen – Julekalender, fungerer ikke
Under hvilke forhold ble disse bergartene dannet under?
Helen er første vinner av Julekalenderen
«I have really enjoyed answering the questions. I am looking forward to receive the book.» Les mer på Geonova.
Hvem snakker vi om? – Julekalender, fungerer ikke
Svar på dagens spørsmål i Geonovas Julekalender. I dag kårer vi den første vinneren!
Hvilken topp er høyest? – Julekalender, fungerer ikke
Galdhøpiggen (2469 m o.h.) i Jotunheimen er den høyeste toppen i Nordryggen. Men hvilken topp er den høyeste utenfor Jotunheimen?
Nordryggen – en presisering
I den nye læreboka Steinfag (Byggenæringens forlag, 2014) gjør forfatterne en feil som det er nødvendig å rette opp.
Bli med å gi fjellkjeden et navn
Den er lengre enn Alpene. Den er lengre enn Pyreneene. Vi snakker om den nærmest endeløse rekken av vakre fjell som utgjør Norges egen fjellkjede. Men den har ikke et eget navn. Foreløpig. Nå kan du være med og gjøre noe med det!
Gammel fjellkjede – nytt navn
Nå skal fjellkjeden få navn
Den er millioner av år gammel. Likevel mangler den et navn. Derfor legger Norsk Geologisk Forening opp til en navnekonkurranse der alle fjellinteresserte inviteres til å delta.
Fjellenes oppsprukne gulv
Blokkmark, tilsynelatende grå og kjedelig, kan skjule flere hemmeligheter enn vi tidligere har trodd, og dette karakteristiske forvitringsdekket kan sågar hjelpe til med å forstå hvordan den norske fjellheimen har fått sin nåværende form.
Fem tusen forslag – sju kandidater – én vinner
Nå teller hver stemme. Fra og med 30. august til og med den 12. september kan alle med interesse for den navnløse norsk-svenske fjellkjeden være med og bestemme hva den skal hete. Avstemningen foregår på UT.no.
Snøhetta – vårt egentlige nasjonalfjell
Vårt egentlige nasjonalfjell
Gneis så lang øyet ser
Vi er ute etter navnet på en fjelltopp. Den er svært populær å bestige, men den passer kanskje ikke for dem som ikke er fjellvante, klyvingen de siste 100 meterne er bratt og luftig.
Velkjent i norsk litteratur
Den er halve milen lang, hvas bortefter, som en ljå, heter det i et velkjent dikt. Hvor i all verden?
Da Dovre falt
Bergviteren Jens Esmark var den første som besteg og høydemålte en fjelltopp over 2000 meter i Norge. Årstallet og omstendighetene rundt denne pionérbegivenheten har vært svært usikre. Her presenteres den definitive historien.
Nordryggstien – 1700 km med geologiske opplevelser
Det eksisterende nettverket av stier og turisthytter skal nå knyttes sammen med geologisk kunnskap om fjellkjeden. Målsettingen er at alle geologer som har lyst skal bidra til et oppslagsverk om fjellene, slik at kunnskapen blir tilgjengelig for allmennheten.
Innvandring ved istidens slutt
Da iskappen la seg kvelende over landet for om lag 115.000 år siden, ble planter, dyr og fugler langsomt presset ut til et liv sør for iskanten i Nord-Tyskland og Polen. Omtrent 100.000 år senere startet «hjemreisen».
Nordmenn og fjellet
Den strekker seg gjennom hele landet. Den har blitt formet gjennom millioner av år. Men den mangler et navn. Det er på tide at det norske folk får være med og gi den norske fjellkjeden en identitet.
Det ukjente fjellfolket
På høyfjellet på Nord-Vestlandet er det utallige spor etter et gammelt fjellfolk. De forteller oss kanskje at de første nordmennene var fjellfarende, og ikke sjøfarende, slik vi lenge har trodd.
Den moderne fjellkjedens dype røtter
Røttene i dagens fjellkjede er restene etter to kontinenter som kolliderte i overgangen silur-devon for litt mer enn 400 millioner år siden. Den kaledonske fjellkjededannelsen la grunnlaget for det ville og karrige landskapet som preger vår natur og kultur.
Fra isbre til levende landskap
Da siste istid sluttet, gikk det ikke lang tid før en mengde planter tok til å gjenerobre landet. De første som kom er de samme som i dag gleder oss med sine vakre farger når vi går tur i fjellet.
Fargelegger landet på nytt
En ny tektonisk modell endrer vår forståelse av hvordan Den svekonorvegiske fjellkjeden ble til for omtrent én milliard år siden. Det kan ha betydning for globale platerekonstruksjoner så vel som forståelsen av hvordan mineralforekomstene i Sør-Norge opptrer. Dessuten betyr det at det geologiske kartet må tegnes om igjen.
Mennesker i fjellet gjennom 10 000 år
Fjellet har alltid vært en ressurs, men bruken har endret seg kontinuerlig i forhold til behov som strekker seg fra nytteverdi til motetrend.
Fjellkjeden som manglet et navn
De ur- og eldgamle fjellkjedene ser vi bare de forkrøplete restene av. Likevel har de flotte navn. Den moderne fjellkjeden begynte å ta form under den tertiære landhevning og er fortsatt i endring. Men den mangler et navn. Enn så lenge.
Nordryggen – en farbar vei til suksess?
Nordryggen ble altså svaret på Norsk Geologisk Forening og Den Norske Turistforenings spørsmål: Hva bør den norske fjellkjeden hete? Men vil Nordryggen trekke flere til fjells?
Nordryggen: Rotfestet i norsk navnetradisjon
Gjennom en landsomfattende avstemning har fjellkjeden endelig fått sitt eget navn. Heretter bør vi referere til Nordryggen når vi omtaler den 1700 km lange rekken av vidder, topper og tinder.
Mannen i Romsdalen
Bergartene, landformene og løsmassene i Nordryggen hjelper geologene med å forstå hvordan landet vårt ble til gjennom milliarder, millioner og tusener av år.
