Forskningsrådet har lagt frem en forskningsrapport knyttet til kunnskapsgrunnlaget, forskning og teknologi for utvinning av ressurser på havbunnen.
Potensielle områder for havbunnsmineraler. Illustrasjon: Oljedirektoratet
Norges forskningsråd (NFR) har på vegne av Olje- og energidepartementet (OED) utarbeidet en rapport som har kartlagt kunnskapsgrunnlaget knyttet til forskning og teknologiutvikling for utvinning av havbunnsmineraler.
Vi kjenner til flere store forekomster av mineraler og metaller på norsk kontinentalsokkel som alle er lokalisert langs midthavsryggene.
Det er kokhett vann som sirkulerer i dypet og stiger opp langs varme kilder som tilfører metaller til havbunnen. Vi vet svært lite om hvor store forekomstene er, men enkelte anslag har indikert potensielt store verdier.
Forskningsrådets mål med arbeidet har vært å etablere en helhetlig forskningssatsing innenfor et nytt sektorområde. Delmål inkluderer økt kunnskap om ressursgrunnlaget, økt kunnskap om miljøbelastningen og nødvendige tiltak og ny teknologi som kreves for undersøkelser og utvinning.
Rapporten legger frem et forslag til ny forskningssatsing. Satsingen kan ifølge NFR bidra til styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, og møte de store samfunnsutfordringene.
Satsingsforslaget treffer prioriteringen av Hav. Ettersom en mulig framtidig næringsvirksomhet er motivert utfra økt behov for råstoffer for en grønnere utvikling er den også relevant for prioriteringen Klima, miljø og miljøvennlig energi, skriver de.
Det viktigste tiltaket er å etablere en målrettet og helhetlig satsing, som kan se de forskjellige forskningsbehovene i sammenheng. Ettersom dette er en virksomhet i startgropen, er det viktig å prioritere forskning og teknologiutvikling som gjør det mulig å etablere sikre ressursanslag. Dette omfatter geologiske letemodeller og ny teknologi for å kunne gjennomføre ressurskartlegging på effektiv og økonomisk måte.
Videre må ny kunnskap og teknologi om miljørisiko og konsekvenser forbundet med virksomheten utvikles. Slik kunnskap har stor betydning for blant annet nasjonale åpningsprosesser for virksomheten, men vil også være av betydning for utviklingen av denne næringen internasjonalt. Tiltakene må også omfatte teknologisk forskning som kan medvirke til å modne ressurser til reserver.
NFR påpeker at det finnes kunnskaps- og teknologigap i store deler av verdikjeden. For eksempel er store havområder fortsatt ikke undersøkt med hensyn på mineraler, og mange av de hydrotermale feltene vi kjenner til er funnet helt nylig.
Det er muligheter for forskningen å nyttiggjøre kunnskaps – og teknologioverføring fra olje- og gassindustrien.
Blant annet har letemodell-konseptet for olje og gass vært et nyttig rammeverk for å knytte sammen kunnskapen om geologiske prosesser med modelleringsverktøy slik at uoppdagete ressurser kan estimeres, og metodikken anvendes i leteprosessen. Det er også sannsynlig at det er en større kompetansebase hos forskningsmiljøene enn den som utnyttes i dag.
Norske ressurser
Forskningsrådet erkjenner at kunnskapen om størrelsen av og lønnsomheten til norske ressurser på kontinentalsokkelen er på et svært tidlig stadium. Forventningene til ressurser er størst i dypere havområder, men det kan ifølge rapporten ikke utelukkes mulige ressurser i områder nærmere land.
Mineralforekomster i de dypere delene av havområdene omfatter manganknoller, manganskorper og sulfider. Disse inneholder flere typer metaller og ligger ofte på store havdyp.
Ifølge Oljedirektoratet er det funnet sulfider og manganskorper (se bildet under) i Norskehavet, og sannsynligvis finnes det også manganskorper rundt Yermakplatået i Polhavet og rundt Bouvetøya i Sør-Atlanteren.
A) Fjellskråning dekket av manganskorpe. B) Et 20 cm langt snitt gjennom skorpen. Foto: Rolf B. Pedersen
Forskningsaktiviteter
I mai 2019 inviterte Forskningsrådet til en workshop som et ledd i arbeidet med kunnskapsgrunnlaget, og flere universiteter og forskningsmiljøer med relevant forskningsaktivitet deltok, deriblant UiT Norges arktiske universitet, NTNU, Norges geologiske undersøkelse (NGU), Universitetet i Bergen (UiB) og NORCE.
Aktivitetene omfatter blant annet datainnsamling i norske havområder og deltagelse på internasjonale tokt. Forskningsinteressene spenner bredt fra geologi og biologi til mer teknologiske spørsmål for utvinning.
UiT har forskningsaktivitet på hydrotermale prosesser langs midthavsrygger. NTNU har en bred faglig tilnærming, der forskningsaktiviteten omfatter blant annet geologi, geofysikk, miljø, historie, etikk, energiforsyning og energisystemer. NGU har bred aktivitet innenfor malmgeologi med gode laboratorie-fasiliteter, geofysikk og ressursvurderinger.
UiB har 20 års erfaring med dyphavsforskning og studier av marine mineralavsetninger. Det gjennomføres årlige dyphavstokt. NORCE forsker på taksonomi av organismer i dyphavene, og har blant annet deltatt på tokt i Stillehavet.
Oljedirektoratets ansvar
Havbunnsmineralloven trådte i kraft 1. juli 2019. Loven er i store trekk basert på samme prinsipper som Petroleumsloven. NFR foreslår at vitenskapelig forskning på naturressurser på havbunnen, herunder petroleum og mineraler, fremdeles skal reguleres av kontinentalsokkelloven fra 1963.
Forvaltningsansvaret ble overført til OED 1. april 2017. Arbeidet med kartlegging av potensialet for havbunnsmineraler tilfaller Oljedirektoratet som fagdirektorat under OED.
Mye av Oljedirektoratets aktivitet og myndighet er basert på Petroleumsloven. Blant annet kan Oljedirektoratet offentliggjøre data fra undersøkelser på sine faktasider med hjemmel i Petroleumsloven og prøvemateriell til forskningsaktiviteter kan omsøkes. Dette er ifølge NFR-rapporten et viktig bidrag til forskning.
