På Hawaii har forskere oppdaget en ny «bergart» – plastiglomerat. Den plastholdige «bergarten» er et produkt av menneskelig forsøpling og er et av kjennetegnene på den uformelle geologiske perioden antropocen.
EN MENNESKESKAPT BERGART: Plastiglomerat fra Hawaii. Foto: Patricia Corcoran
Mye av plastikken mennesker kaster i dag havner i havene. Forskere har tidligere rapportert om en stor «søppelfylling» nord i Stillehavet der det finnes titusener av plastbiter per kvadratkilometer.
Nå har amerikanske og kanadiske forskere dokumentert at plastforsøpling kan danne steiner.
Forskningen, som blant annet er basert på feltarbeid langs strendene på Hawaii, er publisert hos The Geological Society of America.
Den nye bergarten, som forskerne kaller plastiglomerat, består av biter av vulkanske bergarter, sand, koraller og skjell som er bundet sammen av smeltet plast.
Plastiglomerat kan dannes overalt der det finnes plast og en varmekilde som skogbrann eller lavastrømmer. Den smeltede plasten kan også fylle opp sprekker i bakken og danne store «plastforekomster» i undergrunnen.
Forskerne påpeker at plastiglomater trolig er godt utbredt allerede, men at ingen har lagt merke til de med vitenskapelige øyne før nå. I takt med at forsøplingen øker, vil utbredelsen bli større og større.
Funnene av plastiglomerat ble gjort på Kamilo Beach, som ligger på sydspissen av Hawaii (markert i rødt). Kart: Google Maps
Ettersom den plastholdige bergarten er tyngre enn plast alene, øker også bevaringspotensialet ettersom plastiglomater kan synke ned til havbunnen og bli dekket av sedimenter.
– Om plastholdige bergarter kan bli bevart for fremtiden, vil de utgjøre stratigrafiske markører som viser når menneskene begynte å dominere Jorda, kommenterer geofysiker Douglas Jerolmack, som er en av forskerne bak artikkelen, til tidsskriftet Science.
LES OGSÅ: Velkommen til antropocen
Funnet av en menneskeskapt bergart bidrar som et argument til diskusjonen om tiden vi nå befinner oss i formelt bør kalles antropocen og at menneskelige aktiviteter kan sees på som en geologisk prosess.
