Askefaste dinosaurer

Feltarbeidet ved Ullafjellet ved Van Keulenfjorden. Dinosaurspor har blitt funnet i Helvetiaformasjonen her. Foto: Snorre Olaussen/UNIS

Dinosaurer har vandret på Svalbard. Vi har per nå ikke funnet fossiler etter dem (med unntak av enorme, marine øgler). Fotsporene etter dem som så langt er funnet ved seks lokaliteter på Spitsbergen, levner imidlertid ingen tvil om deres eksistens.

I en sak på nettsidene til Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), forteller Snorre Olaussen (UNIS), Sten Andreas Grundvåg (ARCEx/UiT), Jørn Hurum (Naturhistorisk museum) og Kim Senger (UNIS) om hvordan det var å bo i og rundt Longyearbyen i tidlig kritt for ca. 100 – 145 millioner år siden, og hvilke spor de har funnet etter en voldsom vulkansk hendelse.

Den populærvitenskapelige oppsummeringen er blant annet basert på resultatene fra et treårig kartleggingsprosjekt som startet for ti år siden i 2012 (Lower Cretaceous basin studies in the Arctic).

Illustrasjonskartet under viser hvordan Svalbard og omliggende områder så ut i tidlig kritt. Det er verdt å legge merke til de enorme områdene av strender og deltaer (gult) og frodige lavtliggende skoger, elvesletter og myrer (grønt).

Foruten dinosaurer og marine øgler, er det også funnet spor av fisk, blekkspruter, skjell, kråkeboller, samt et vell av planter som trives i varme strøk. Det er også funnet ett bein som trolig tilhørte en prehistorisk fugl som hadde nærmere slektskap til dinosaurene enn dagens fugler har.

De fire forskerne påpeker at de fortsatt håper å finne ordentlige dinosaurbein.

Geologene vet godt at Svalbard har vært utsatt for mye vulkansk aktivitet gjennom historien. Store deler av Spitsbergen består av magmatiske bergarter, og i artikkelen trekker forskerne frem doleritt som opptrer både som horisontale og vertikale lag i landskapet.

I forbindelse med vitenskapelige boringer tilknyttet Longyearbyen CO2-Lab i Adventdalen, har forskerne ved flere lokaliteter truffet på askelag som alle har blitt presist datert til å være 123,3 millioner år gamle.

Tykkelsen på askelagene vitner om vulkansk aktivitet i en helt annen liga enn for eksempel utbruddet ved Eyjafjallajökull i 2010 som førte til stans i flytrafikken i Europa. Forskerne tror noe av livet på Svalbard den gang kan ha blitt utryddet som følge av utbruddet.

Les hele artikkelen her (engelsk)