Gardnos meteorittkrater. Foto: Halfdan Carstens
Middels store asteroider treffer jorda omtrent hvert 100. til 200. tusende år. Slike nedslag kan sende enorme mengder støv og partikler opp i atmosfæren. Dette blokkerer sollys, og fører til en kraftig nedkjøling av klimaet. Samtidig reduseres nedbøren og ozonlaget svekkes.
Kan treffe jorda i år 2182
Forskere ved IBS Center for Climate Physics (ICCP) i Sør-Korea har gjennomført en klimastudie som viser hvordan et fremtidig nedslag av en middels stor asteroide kan påvirke jordens klima og økosystemer.
Studien er publisert i Science Advances og tar for seg konsekvensene av et hypotetisk sammenstøt med en asteroide på rundt 500 meter i diameter. Dette tilsvarer størrelsen på asteroiden Bennu.
Bennu passerer nær jorden omtrent hvert sjette år, og det er beregnet at det ert 0,037 prosent sjanse for at asteroiden kan treffe jorda i år 2182.
Et støvteppe over jorda
Simuleringene viser at et slikt nedslag kan sende 100-400 millioner tonn støv opp i atmosfæren og stratosfæren.
Den globale middeltemperaturen kan falle med opptil fire grader, og nedbøren kan reduseres med 15 prosent. I tillegg kan ozonlaget svekkes betydelig, noe som gjør livet på jorda mer sårbart for skadelig UV-stråling.
Disse endringene vil ha store konsekvenser for planter og økosystemer. Fotosyntesen kan reduseres med opptil 36 prosent på land og 25 prosent i havet. Dette kan føre til alvorlige problemer for matproduksjon og matsikkerhet globalt.
– Våre tidlige menneskelige forfedre kan ha opplevd noen av disse planetendrende hendelsene tidligere, med potensielle konsekvenser for menneskelig evolusjon og til og med vårt eget genetiske opphav, sier professor Axel Timmermann til Institute for Basic Science. Han er en av forfatterne bak studien.
Kan fungere som gjødsel
Men ikke alt er negativt. Ettersom asteroidestøvet inneholder jern, kan det faktisk fungere som gjødsel i havet. Jern er nemlig et viktig næringsstoff for alger.
I områder der jern vanligvis er mangelvare, som Sørishavet og det østlige Stillehavet, kan dette føre til enorme algeoppblomstringer. Disse algene tiltrekker seg dyreplankton og kan dermed bidra til økt biologisk aktivitet i havet.
– De simulerte, overdrevne oppblomstringene av planteplankton og dyreplankton kan være en velsignelse for biosfæren og kan bidra til å dempe den økende matvareusikkerheten knyttet til den mer langvarige reduksjonen i produktiviteten på land, legger forfatter av studien, Dr. Lan Dai til i artikkelen på ibs.re.kr.
Vi kjenner til to kratre på land i Norge som har blitt dannet av medium store meteoritter – Ritlandskrateret i Rogaland og Gardnoskrateret i Hallingdal. Gardnos-meteoritten er anslått til 250-300 meter i diameter, altså ikke så mye mindre enn asteroiden Bennu.
