Ved å analysere oksygen- og silisiumisotoper i kiselstein med nye metoder har franske forskere rekonstruert temperaturen på sjøvannet i prekambrisk tid mer presist enn tidligere.
Figuren viser variasjoner i oksygen- og silisiumisotoper i kiselstein gjennom geologisk tid. Disse verdiene har blitt benyttet for å rekonstruere temperaturen i havene. Illustrasjon: Carbonne, Robert og Chaussidon, 2014
Figuren over viser hvordan temperaturen på sjøvannet kan ha variert gjennom geologisk tid. Rekonstruksjonen av temperaturen er basert på analyser av oksygen- og silisiumisotoper hentet fra kiselstein.
Selv om det medfører stor usikkerhet å rekonstruere temperaturendringer så langt tilbake i tid, er det en enighet blant forskerne om at havene gradvis har kjølt seg ned fra Jordas fødsel og frem til moderne tid.
I en artikkel nylig publisert i tidsskriftet Precambrian Research, introduserer franske forskere nye metoder for hvordan temperaturrekonstruksjoner basert på kiselstein kan gjøres bedre.
Sedimentære bergarter er det foretrukne mediet for studier av tidligere tiders havtemperatur, og kiselstein utmerker seg ved å være spesielt egnet til å holde på den viktige informasjonen isotoper kan gi. I tillegg er de svært utbredte både geografisk og gjennom geologisk tid.
Forskerne påpeker likevel at ikke all kiselstein egner seg like godt, og presenterer i forskningsartikkelen en rekke kriterier for utvelgelse av gode prøver.
|
Kiselstein Hard, tett mikrokrystallin eller kryptokrystallin bergart som består av kvarts, de kan også inneholde noe opal. Kiselstein kan opptre i flere former.
Kilde: Norsk geologisk ordbok |
Kriteriene skal gjøre andre forskere bedre i stand til å finne kiselstein som har et sedimentært opphav og som ikke har blitt kjemisk endret i ettertid, for eksempel ved metamorfisk væskesirkulasjon.
Kjøligere enn tidligere antatt
Da forskerne selv skulle rekonstruere temperaturen på sjøvannet tilbake i tid basert på kriteriene de hadde bestemt, viste det seg at kun én prøve fra prekambrium holdt mål.
Denne prøven er hentet fra Gunflint Iron-formasjonen i Canada og er ca. 1,88 milliarder år gammel.
Isotopanalyser av denne prøven indikerer at havet holdt en temperatur på 27 – 47 °C, betydelig høyere enn dagens temperaturer.
Samtidig er disse temperaturene lavere enn hva som tidligere har vært antatt og viser at dagens rekonstruksjoner trolig ikke er presise.
Forskerne fremholder at det derfor er viktig å fremskaffe flere gode kiselsteinprøver fra arkeikum for å bedre kunne forstå hvordan havtemperaturene har vært i urtiden.
Denne informasjonen er blant annet viktig for å forstå livets opprinnelse på Jorda.
