CO2 kan lagres i porøse bergarter under havbunnen som vist her i et stillbilde fra en video om Northern Lights-prosjektet. Illustrasjon: Equinor
Klimaforandringer anses som en av de desidert største truslene verden står overfor i dag. Det kreves globale løsninger på en rekke områder for å redusere utslippene av klimagasser med alle konsekvensene det medfører.
Ett av tiltakene som kan bidra til reduserte utslipp og som det forskes mye på er karbonfangst og -lagring (CCS), der CO2 injiseres i geologiske formasjoner dypt under havbunnen eller bakken. Ved storskala injeksjon kan økt trykk i reservoaret skape sprekker som gjør at klimagassen vil kunne bevege seg tilbake til overflaten.
Det gjelder å tette disse sprekkene, slik at CO2 forhindres fra å sige opp og ende i havet eller atmosfæren.
En nytenkende metode
Finansiert av CLIMIT (det nasjonale programmet for økonomisk støtte til forskning, utvikling og demonstrasjon av CCS-teknologier) har prosjektleder Svenn Tveit i NORCE stått i spissen for en gruppe forskere som tester ut en unik idé. De ser på muligheten til å forsegle mulige lekkasjeveier ved bruk av spesielle bakterier.
Noen bakterier danner det faste og tette mineralet kalsitt, og det undersøkes hvordan denne mekanismen kan dras nytte av i et CO2-lager.
Forskerne har utviklet modeller for oppskalering og injeksjonsstrategier for å sikre tetting i toppen av formasjonen, samtidig som man kan opprettholde muligheten for å injisere CO2 lengre ned.
– Konklusjonen er at bakteriell utfelling av kalsitt kan sikre trygg lagring. Forutsigbarheten til denne teknologien krever imidlertid nøyaktige simuleringsmodeller, noe vi har utviklet gjennom vårt prosjekt, sier Tveit.
De nye resultatene vil være svært nyttige for bedrifter som etter hvert skal utvikle og drifte alle CO2-lagrene som er nødvendige for å nå internasjonale klimamålsetninger. Det kreves store mengder energi og ressurser for å injisere CO2 i bakken, så det er essensielt at klimagassen blir permanent lagret.
Norge har lang erfaring med lagring av CO2. Equinor har injisert opptil én million tonn årlig ved Sleipnerfeltet i Nordsjøen siden 1996, og ved Snøhvitfeltet i Barentshavet blir CO2 skilt ut fra naturgassen og reinjisert i reservoaret under havbunnen. Northern Lights-prosjektet skal fra 2024 lagre inntil 1,5 millioner tonn 2500 meter under havbunnen sør for Troll-feltet i Nordsjøen i fase 1.
