En ny metode for høyoppløselig seismisk innsamling gir mye bedre bilder av kvartære landformer under Barentshavet bunn.
Bildet illustrerer mangfoldet av landformer som finnes på Barentshavets bunn og er ikke hentet fra studien omtalt i denne artikkelen. Illustrasjon: Mareano
Norske forskere har gjort undersøkelser av kvartære lagpakker under havbunnen i det sørvestlige Barentshavet. Nye metoder for seismisk innsamling gjør at landformene trer frem i mye høyere oppløsning enn hva som tidligere har vært mulig å hente.
Noen av landformene ble dannet av isens bevegelser under kvartær og analyser viser at enkelte av dem er et resultat av at isstrømmene på et tidspunkt fryst fast i grunnen.
Resultatene ble publisert i tidsskriftet Geomorphology tidligere i år.
Bak publikasjonen står forskere fra Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE), forskningssenteret ARCEx, Volcanic Basin Petroleum Research (VBPR) og Senter for Jordens klima og dynamikk (CEED).
De nye seismiske dataene ble hentet inn fra et område på ca. 200 kvadratkilometer ved hjelp av P-kabel-konseptet, som leverer 3D seismiske data i høy oppløsning.
Bildet viser et område i Barentshavet som har spesielt høy tetthet av kopparr. Bildet er ikke hentet fra studien omtalt i denne artikkelen. Illustrasjon: Mareano
Denne teknologien er utviklet er utviklet over mer enn 15 år, og egner seg spesielt godt for å kartlegge grunne gasshydratforekomster og andre formasjoner nær havbunnen.
I tillegg gir P-kabelseismikken mye tilleggsinformasjon som gjør at forskerne kan tolke sedimentologien og gassforekomster.
Les mer om P-kabelkonseptet her
Kanaler, rygger og kopparr
En rekke landformer ble identifisert og tolket, blant annet et sett kanaler lokalisert i en kilometerbred fordypning. Disse kanalene representerer forgrenede elver (kjent som Bjørnelva) og ble dannet under en periode da isdekket over Barentshavet smeltet.
Forskerne fant også avlange v-formede ripespor med lengder på 1 – 5 kilometer og bredder på opptil 200 meter. Dette kjennetegner gamle isstrømmer, og sporenes orientering indikerer isstrømmenes tidligere retninger.
De seismiske undersøkelsene avdekket videre rombeformede rygger og fordypninger. Forskerne tolker strukturene til å representere tidligere lommer av gasshydrater som senere har kollapset/tinet.
Kopparr (pockmarks) er en annen velkjent landform i Barentshavet som også ble funnet under denne undersøkelsen.
Koppar er skålformede på havbunnen som minner om vulkankratre. De dannes som følge av at gass eller væsker lekker ut til havbunnen fra dypere lag.
LES OGSÅ: Havbunnen lekker
I forskningsartikkelen påpeker forfatterne at høyoppløselig 3D seismikk er avgjørende for å kunne identifisere glasiale strukturer på meterskala.
Dette gir mye mer innsikt i tidligere tiders glasiale og geologiske prosesser, og gjør at forskerne kan sammenlikne begravde landformer med dagens landformer på landoverflaten og på havets bunn.
