Storskala naturlige prosesser som kysterosjon skaper utfordringer for lokalsamfunn som bor på barriereøyer. Evakuering eller permanent fraflytting kan være det mest effektive tiltaket.
Avdelingsleder Carl Harbitz ved NGI. Foto: Ronny Setså
Bølgene slår med tunge slag mot kysten. Tidevannet er ustoppelig. Det stiger og synker, kryper innover land og renner ut mot havet. Vinden uler endeløst gjennom en mørk, stormfull høstkveld.
Til sammen utgjør de sterke krefter som ustanselig eroderer, transporterer og avsetter sedimenter. Landskapet ved kysten blir aldri ferdig formet, men er i evig endring.
Barriereøyer er dynamiske landformer som er i evig endring, både over korte og lange tidshorisonter.
LES OGSÅ: Barriereøyer: I evig endring
Svært utsatt for erosjon
– Faste konstruksjoner på sandgrunn ved kysten kan gi problemer med erosjon, fremholder Carl Harbitz ved Norges Geotekniske Institutt (NGI).
Harbitz er forsker og avdelingsleder for Risiko, Skredgeoteknikk og Klimatilpasning på NGI. Han forteller at bosettinger langs kystområder generelt er utsatt for tre hendelser.
– Den første er havnivåstigning. Områder som ligger nær polene vil generelt oppleve mindre havnivåstigning i årene som kommer enn områder ved sydligere breddegrader. Årsaken er at ismassene trekker vannet til seg (gravitasjon), og når isen smelter, vil denne effekten reduseres.
Harbitz legger til at graden av havnivåstigning vil variere fra sted til sted og er avhengig av en rekke regionale faktorer.
Den andre faretrusselen er ekstremvær, som en forventer blir kraftigere og vil forekomme hyppigere i fremtiden. Det vil gi sterkere vind, mer vindbølger og dermed økt erosjon langs kyststripene.
Den tredje faktoren er flere og kraftigere stormflosituasjoner. Dette er hendelser der perioder med lavtrykk i kombinasjon med kraftig pålandsvind gir mer høyvann.
Forskeren legger også til tsunamier som en økende risiko langs kystområder som blir mer eksponert som følge av havnivåstigning og økt erosjon.
Utilsiktede konsekvenser
Harbitz jobber med problemstillinger rundt klimatilpasninger, deriblant risikovurderinger og forebyggende tiltak.
Et typisk tiltak som gjøres langs kystlinjer som er preget av erosjon er å bygge fysiske konstruksjoner som bølgebrytere over eller under vann, moloer, voller eller legge duker eller betong langs strandlinjen.
– Bølgebrytere eller konstruksjoner som avleder strømmer kan være nyttige tiltak, men de kan også gjøre det verre.
– Sandens egenskaper og dens bevegelser i samspill med bølger og strømmer er en hårfin balanse. Én feil som ofte gjøres er at et samfunn bygger en konstruksjon i havet uten å ha modellert hvordan det vil påvirke strømningsmønstrene. En kan få utilsiktede konsekvenser og vondt kan bli verre.
Han påpeker videre at bølgebrytere er forbundet med store kostnader og at de er visuelt forstyrrende.
– Ikke minst kan tiltakene få økologiske konsekvenser. For et kystsamfunn som lever av havet, kan fysiske inngrep påvirke matfatet deres.
Landsbyen Shishmaref ligger utsatt til på barriereøya Sarichef ut mot havgapet nordvest i Alaska. Bølger, vind og tidevann er pådrivere for erosjon av sandgrunnen byggene ligger på. At øya har blitt bebygget kan ha forsterket kysterosjonen. Kart: Google Earth
Evakuering sparer liv
Men det finnes flere metoder for risikohåndtering utover fysiske tiltak.
Bedre arealplanlegging som innebærer å ikke bygge på de mest utsatte områdene kan være et godt grep, samt å flytte bebyggelse fra en del av en øy til en annen.
Bedre varslingsrutiner i forbindelse med ekstremvær er en annen.
– Det kan imidlertid være evakuering eller permanent fraflytting som er de mest effektive tiltakene et samfunn gjør for å spare liv og helse. Vi må innse at det er svært krevende å hindre storskala naturlige prosesser som kysterosjon, avslutter Carl Harbitz.
Videoen under demonstrerer hvordan ulike fysiske tiltak kan begrense bølger som virker mot en kystlinje.
Video: JBA Trust / Youtube
