Denne høsten installerer Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima et nytt massespektrometer. Det nye instrumentet kan bidra til mer nøyaktig rekonstruksjon av fortidens klima og bedre sporing av metanutslipp på havbunnen.
Den nye lederen for massespektrometerlaboratoriet Matteus Lindgren viser frem instrumentet til Giuliana Panieri, laboratorieleder Trine Dahl og Jürgen Mienert. Foto: Maja Sojtaric/CAGE
Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved Universitetet i Tromsø vil snart være en av kun ti institusjoner i verden som kan analysere isotopklynger.
Det er ved hjelp av det nyinnkjøpte massespektrometeret at forskerne ved CAGE nå kan utføre disse analysene som blant annet vil gjøre karbondatering mer presist. Det vil videre kunne bidra til mer nøyaktig rekonstruksjon av fortidens klima.
– Ikke nok med det, men det ble nylig oppdaget at denne analysen er nyttig for å spore de naturlige kildene til metanutslipp, sier førsteamanuensis Giuliana Panieri.
Metan er en viktig klimagass og påvirker dagens globale oppvarming gjennom både naturlige utslipp og utslipp fra menneskelig aktivitet. Det er tre mulige kilder til metan i Arktis: biogen, termogen og abiotisk.
Ved å spore hvilken kilde metanet kommer fra, kan man finne ut hvordan denne klimagassen dannes og distribueres, enten gjennom nedbryting av organisk materiale eller ved reaksjoner mellom jordskorpen og mantelen.
Dermed kan forskerne regne ut hvor store mengder av denne svært potente klimagassen som kan være skjult under havbunnen i Arktis.
– Isotopmålinger er grunnlaget for ulike klimaundersøkelser som vi utfører ved CAGE. De hjelper oss å rekonstruere miljø- og klimaforhold i fjern fortid. Målingene kan også hjelpe oss å definere om det var metanutslipp fra havbunnen i fortiden, og hvor de oppstod, forklarer Panieri.
Universitetet i Bergen planlegger også å installere et lignende instrument i fremtiden, noe som vil gjøre Norge til det eneste landet i Europa som vil ha to laboratorier av denne typen.
– Vi vil bidra med en erfaringsutveksling med våre kolleger i Bergen. Disse instrumentene vil gjøre Norge til en spydspiss innen klimaforskning i flere tiår framover, sier CAGE-direktør Jürgen Mienert.
Les saken på CAGE sine nettsider her
Kun ti institusjoner i verden har denne typen massespektrometer, som kan gjøre isotopmålinger og rekonstruksjoner av fortidens klima mer presist. Snart kan Norge ha to. Illustrasjon: Colourbox/CAGE
