Danske forskere er på sporet av det som kan være verdens største nedslagskrater dannet i menneskets historie. Strukturen er begravet under et nesten én kilometer tykt isdekke på Grønland.
Hiawatha-isbreen til venstre i bildet skjuler en 31 kilometer bred struktur i berggrunnen. Foto: NASA
Et 31 kilometer bredt og «rykende ferskt» meteorittkrater kan ligge begravet under isen på Grønland.
De danske forskerne Svend Funder (Københavns Universitet) og Adam Garde (GEUS) presenterte sine siste funn fra Inglefield Land, nordvest på Grønland under den nordiske geologiske vinterkonferansen i København tidligere i januar.
– Funnet (kalt Hiawatha-strukturen) ble gjort i 2015 etter at amerikanske forskere brukte ispenetrerende radar for å kartlegge berggrunnen under isen på Grønland. Vi la merke til en stor, rund fordypning som vi mente burde undersøkes nærmere, sa Funder.
Posisjonen til det mulige krateret er markert i rødt. Illustrasjon: Google Maps
Etter at tyske forskere ved Alfred Wegener-instituttet gjorde grundige undersøkelser med radar i området i 2016, ble det i 2016 og 2017 gjennomført feltundersøkelser der forskerne samlet inn prøver ved en isbre «nedstrøms» for strukturen.
– Analyser av prøvene bekreftet teorien vår, vi fant bevisene, fremholdt Garde, og refererte til funn av blant annet sjokkede kvartskorn og andre former for mineraler som indikerer et kraftig sammenstøt.
LES OGSÅ: Høydepunkter fra vintermøtet
Radarundersøkelsene har vist at berggrunnen i krateret smelter den overliggende isen, noe som tyder på at det er mer varme der enn i omgivelsene rundt.
I følge Funder kan dette være restvarme fra sammenstøtet, noe som indikerer at krateret er nokså ferskt i geologiske perspektiv.
Ved å studere stratigrafien i isen mener forskerne at sammenstøtet kan ha skjedd for mellom ca. 12 000 og 38 000 år siden. Med en diameter på 31 kilometer, kan dette være det største meteorittnedslaget i menneskets historie og det 25. største kjente på Jorda.
– Det er også verdt å merke seg at vi har funnet forkullede planterester. Plantene har ligget nedfrosset under isen, og de er trolig mye eldre enn krateret (opptil 2,4 millioner år), forklarte Garde.
I følge den danske forskeren kjenner vi også til tilstedeværelsen av kull i det norske Gardnos-krateret i Hallingdalen.
Nå ønsker forskerne å bedre tidfeste når nedslaget kan ha funnet sted.
– Kan dere ta kjerneprøver i de nærliggende innsjøene, spurte Jan Mangerud (UiB) fra salen.
– Ja, det vil selvfølgelig koste å gjennomføre slikt feltarbeid i et såpass isolert område, men det kan absolutt gjennomføres og er en god ide, avsluttet Adam Garde.
Adam Garde (øverst) og Svend Funder (bildet over) presenterte sine funn under den nordiske geologikonferansen i København tidligere i januar. Foto: Ronny Setså
