Utenfor Agder kan Raet følges langs kysten, mest under vann, men noen steder dukker den gamle morenen opp av havet, slik som ved Jerkholmene mellom Arendal og Grimstad. Det opprinnelige morenematerialet bestod av usortert steinmateriale, men her i strandsonen har bølgene vasket vekk alt annet enn de litt større steinene. Foto: Øystein Paulsen
Miljødirektoratet har bøtelagt en person som boret to hull i svaberget i Raet nasjonalpark. Det skriver nrk.no. Boten er på kr 15 000, og i vedtaket står det at «ingen varig påvirkning av naturmiljøet skal finne sted i nasjonalparken».
Til forskjell fra andre nasjonalparker i Norge, er ikke Raet nasjonalpark oppkalt etter et geografisk navn. Den har i stedet navn etter en geologisk avsetning.
På en tid da klimaendringer var i ferd med å gi varmere temperaturer, i kjølvannet av siste istid, oppstod en midlertidig kuldeperiode som varte fra ca. 12 800 til 11 700 år siden. Den har fått navnet yngre dryas, og tidsperioden er oppkalt etter reinrose – Dryas octopela – som er det latinske navnet på fjellblomsten som trives best i et kaldt klima.
Etter siste istid hadde innlandsisen som følge av et varmere klima begynt å smelte ned og trekke seg tilbake. Det kjøligere klimaet gjennom drøyt tusen år førte imidlertid til at den vokste og rykket fremover mot kystlinjen og videre ut i havet.
Resultatet ser vi i dag i form av en endemorene som kan gjenfinnes over store deler av landet vårt.
Det er denne morenen, bestående av sand, stein, grus og leire, vi kaller Raet.
Nasjonalparken måler ca. 607 km2, hvorav 98 prosent av arealet er sjø.
