Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utfører årlig brefrontmålinger, og nær alle har trukket seg tilbake fra 2021 til 2022.
– Nigardsbreen, en brearm av Jostedalsbreen, har trukket seg tilbake 23 meter fra i fjor til i år, og siden målingene startet i 1899 har brefronten trukket seg tilbake hele 2,9 km forklarer Atle Nesje, professor ved Institutt for geovitenskap og Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitetet i Bergen.
Han er ukens gjest i podkasten Geologisk Rapport.
Tilsvarende skjebne har også Fåbergstølsbreen, nabobreen til Nigardsbreen.
– Alle brefronter har trukket seg tilbake, unntatt Midtdalsbreen på Finse, der er posisjonen helt lik som i fjor, sier Nesje.
Årsaken til at Midtalsbreen ikke har trukket seg tilbake er at breen ligger høyt (1 400 moh.) og at sommeren 2022 var både regnfull og kjølig.
Forventer økt nedbør og høyere temperaturer
For at breer skal gjøre framstøt er de ikke bare avhengig av temperaturen om sommeren, men også fuktige vintre med mye nedbør. Dette er et av Nesjes sitt viktigste forskningsfunn gjennom en lang karriere.
En viktig faktor for at breene ikke forsvinner kommer altså an på sommertemperatur og vinternedbør. I tiden framover har Norsk klimaservice laget ulike scenarier for temperatur og nedbør i slutten av dette århundre.
– Vi vil i slutten av dette århundret oppleve at i områder hvor man har breer, der vil nedbøren øke med 10 til 25 prosent, men samtidig kan temperaturen om sommeren øke med 3,5 til 5 grader, sier UiB-professoren.
Dermed vil ikke nedbøren om vinteren kompensere for de høye sommertemperaturene, nedbøren som faller som snø om vinteren vil altså smelte.
– Det vil føre til at de minste breene vi har her i landet vil smelte helt bort mot slutten av dette århundre, hevder Nesje.
Isbreer som landskapsarkitekt
Dagens landskap er som kjent formet av isen, gjennom om lag 40 istider de siste 2,6 millioner år. Atle Nesje har jobbet i over 40 år med isbreer, og i ukens episode får du høre om en lang og innholdsrik karriere og samtidig lære masse om isbreer, landformer breene skaper og hvordan de påvirkes av varmere klima.
Du finner episoden på Spotify, Apple Podcasts eller via podkastens egen nettside. Geologisk Rapport kan også følges på Instagram.
Les mer om podkasten her: Forteller hvorfor geologi er viktig for samfunnet
