Philip Ringrose (Equinor, NTNU og NCCS) er en sentral skikkelse i det norske CO2-håndteringsmiljøet. Under konferansen CLIMIT Summit 2023 presenterte han portalen for åpne CO2-data – CO2DataShare. Foto: Ronny Setså
– Målet er å akselerere utviklingen av CO2-håndteringsprosjekter globalt. Mangel på tilgang til relevante data er en barriere som vi ønsker å rive ned, forteller Philip Ringrose.
Ringrose er professor II ved Institutt for geovitenskap og petroleum og forskningsleder ved Centre for Geophysical Forecasting (CGF) ved NTNU. Han er også spesialist i reservoargeologi i Equinor.
CO2DataShare er en digital portal som driftes av SINTEF Digital og Norwegian CCS Centre der alle interesserte, enten de tilhører industri eller akademia, kostnadsfritt kan laste ned vitenskapelig relevante data fra fire CCS-prosjekter, tre i Norge og ett i USA.
– Dataene ligger svært lett tilgjengelig, alt du trenger å gjøre er å skrive inn ditt arbeidssted og land.
NEXT 2023
NEW ENERGY X SUBSURFACE
24. – 26. oktober 2023
CCS – Havvind – Hydrogen – Geotermisk energi
Det første datasettet som ble lastet opp i 2019 kommer fra Sleipner, der Equinor har fanget og reinjisert opptil én million tonn CO2 fra naturgass årlig siden 1996.
– Sleipner er blant de første CCS-prosjektene i verden, og forskningsmiljøer og selskaper har i en årrekke brukt dette prosjektet som referanse for CO2-lagring. De seneste årene har de også kunnet benytte faktiske data fra prosjektet, påpeker Ringrose.
I etterkant har datasett fra Johansen-formasjonen, Smeaheia og 4D seismikk fra Sleipner kommet til, levert via tett samarbeid mellom dataeierne og laget på SINTEF som har utviklet dataplattformen.
Johansen-formasjonen utgjør det kommende reservoaret for partnerskapet Northern Lights, som er en del av det statsfinansierte CCS-prosjektet Langskip. Smeaheia er et potensielt CO2-lager som modnes av Equinor. Det kan potensielt lagre opptil 20 millioner tonn CO2 per år, tilsvarende om lag 40 prosent av Norges utslipp.
Geo365.no: CCS i sterk vekst – Norge er med
Det fjerde CCS-prosjektet som har levert datasett til portalen er det amerikanske Decatur-prosjektet i delstaten Illinois. Decatur injiserte CO2 fra biodrivstoffproduksjon i perioden 2011 – 2014, men datasettet inkluderer også flere år med data i forkant og etterkant av den operative fasen.
Decatur-datasettet er levert av University of Illinois og demonstrerer det internasjonale aspektet av CO2DataShare. Prosjektet er støttet både av CLIMIT og US Department of Energy (DoE).
Til tross for at databasen så langt kun består av datasett fra fire prosjekter i to land, har tjenesten vist seg å være svært populær. Et utvalg av statistikk levert av prosjektleder Grethe Tangen (SINTEF) viser dessuten betydelig internasjonal interesse:
- Totalt 28 000 datakomponenter lastet ned (siden 2020, ett datasett består av flere komponenter)
- Sleipner Benchmark: Mer enn 6 000 nedlastinger fra ca. 1 500 brukere (topp fem land er USA, Storbritannia, Norge, Kina og Indonesia)
- Sleipner 4D seismikk: Den mest populære komponenten har over 10 000 nedlastinger og ca. 1 000 brukere (topp fem land er Indonesia, Storbritanna, Malysia, Iran og Kina).
- Smeaheia: 8 400 komponenter nedlastet fordelt på ca. 1 000 brukere (topp fem land er Norge, USA, Storbritannia, Nigeria og Kina).
Ringrose forklarer at brukerne som laster ned dataene får bedre forutsetninger for å kunne planlegge sine egne CCS-prosjekter og teste modeller, teknologi og konsepter på faktiske data. Videre kan datadelingen bidra til kompetansebygging og utdanning av fremtidige CCS-eksperter.
CO2 Storage Data Consortium ble etablert i 2017 og den digitale portalen CO2DataShare ble lansert i 2020. Fra og med 2023 driftes portalen av Norwegian CCS Centre (NCCS).
Ønsker å vokse
For at databasen skal fortsette å være relevant og bidra til å akselerere utviklingen av CCS-prosjekter i Norge og globalt, ønsker NCCS at datasett fra flere prosjekter og flere land skal inkluderes.
– Mange land er svært aktive med CCS-prosjekter, deriblant Storbritannia, Nederland, Australia og Canada, men ingen av disse har så langt valgt å bli med. Ikke alle land har samme kultur for deling av data, her ligger Norge i front.
CO2DataShare har så langt, som nevnt, blitt finansiert av CLIMIT og US DoE gjennom initielle støttemidler, i tillegg til at NCCS nå tar hånd om driften. Ringrose forteller at dataportalpartnerskapet ser på muligheten for en mer bærekraftig finansieringsmodell videre, og én mulighet er at dette gjøres via det internasjonale programmet for finansiering ACT (Accelerating CCS Technologies).
Et utvalg europeiske land, India og USA er partnere i ACT, og finansiering gjennom dette programmet kan også bidra til at flere datasett kan bli tilgjengeliggjort.
Under konferansen CLIMIT Summit 2023 i Larvik i februar, meddelte Ringrose og hans kolleger at dataportalen nå også ønsker å ta imot datasett tilknyttet fangst og transport. Også deling av denne type data vil kunne være et nyttig bidrag til pågående utviklingsprosjekter.
I mellomtiden fortsetter nedlastingen av data fra Sleipner, Johansen-formasjonen, Smeaheia og Decatur i et høyt tempo. Fritt tilgjengelige CCS-data er svært populært. Og at de kommer til nytte innen forskning og utvikling, kan Ringrose skrive under på.
– Vi ser stadig flere vitenskapelige publikasjoner som refererer til våre datasett og som viser at de har testet konsepter og modeller på faktiske data. Det er den beste tilbakemeldingen vi kan få, avslutter Philip Ringrose.
Partnere i CO2DataShare er CLIMIT/Gassnova, US Department of Energy, Equinor, University of Illinois, IEAGHG og SINTEF.
