Norge har to aktive vulkaner. Mens den ene ligger ligger på øya Jan Mayen, befinner den andre seg på havets bunn i Barentshavet.
Utblåsning av metanbobler fra Håkon Mosby leirevulkan. Flere hundre tonn metan slippes ut hvert år. Foto: Alfred Wegener Institut
Håkon Mosby leirevulkan er en enestående vulkan på havets bunn. Den ble oppdaget ved en tilfeldighet i 1989 av forskere ved Universitetet i Bergen.
De gjorde undersøkelser av havbunnen på kontinentalmarginen i Barentshavet, som er den delen av havbunnen som ligger mellom landområdene og dyphavet. Og der fant de vulkanen, på 1 300 meters dybde.
– Vanligvis finner man slike vulkaner på havbunnen på aktive kontinentalmarginer, der havbunnsplaten presses under kontinentalplaten. Men dette skjer ikke her. Dette er en passiv kontinentalmargin, sier professor Jürgen Mienert, leder for SFF-senteret Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE).
– Vi finner veldig sjeldent vulkaner på passive kontinentalmarginer. Håkon Mosby er en helt unik vulkan så vidt vi vet.
Spyr ut leire og metangass
Vulkanen, som fikk navnet sitt etter havforskeren Håkon Mosby, har blitt målt av det som måle kan.
– All mulig sensorteknologi har blitt brukt på denne lille vulkanen. Mange av de store internasjonale, maringeologiske institusjonene har gjort undersøkelser der. Jeg har selv vært på havbunnen med de russiske undervannsfartøyene MIR 1 og MIR 2. Og fortsatt er vulkanen på mange måter et mysterium for oss, forteller Mienert.
Det forskerne vet, er at vulkanen har vært aktiv i minst 40 år. Og at den har blåst ut store mengder varm leire og metangass.
Professor Jürgen Mienert er leder for CAGE. Foto: Halfdan Carstens
Det er særlig metanboblene som interesserer Mienert. Han lurer på hva det er som gjør vulkanen så aktiv, og hva som skjer med metangassen når den slipper ut.
– Metan er en veldig potent klimagass, det vil si at den bidrar sterkt til drivhuseffekten. Og det er store mengder metan lagret under havbunnen. Hva vil skje med det globale klimaet hvis denne gassen slipper ut i atmosfæren, spør Mienert.
Vulkanutbrudd har tidligere bidratt sterkt til dramatiske klimaendringer, men det er forskjell på vulkaner på overflaten og under havet.
– Metangass reagerer annerledes i vannsøylen enn i atmosfæren. Rundt Håkon Mosby ser man blant annet at spesielle bakterier spiser opp gassen. Metangassen kan også løses opp i vannet, føres rundt med havstrømmene, og aldri nå atmosfæren. Men det er flere undersøkelser som tyder på at gassen faktisk kan nå havoverflaten og dermed atmosfæren, påpeker Mienert.
Er det jordskjelv som får vulkanen i gang?
Kart og batymetri til Håkon Mosby leirevulkan. Illustrasjon: Franek med flere, 2014.
Jordskjelv og vulkaner er trofaste ledsagere, og det er ofte jordskjelv som får vulkanene til å blåse ut. Men det er sjeldent jordskjelv i Norge.
– Jordskjelv er relativt sjeldne ved passive kontinentalmarginer. Vi har hatt seismiske målinger ved Håkon Mosby i over to år for å se på frekvensen av jordskjelv og om de påvirker vulkanen. Og fortsatt må vi si at det er uklart om det er den seismiske aktiviteten som styrer utblåsninger fra Håkon Mosby, forklarer Mienert.
– Det er ingen direkte vei fra havbunnen og til det dype området under jordskorpa. Det er der vulkanen henter gass og leire fra. Vi tror at det muligens finnes et system av kamre som fylles opp og tømmes.
– Det vil si at gassen og leiren går gjennom flere oppsamlingsområder før vi får en utblåsning. I de enkelte kamrene, som kan være så dype som 1 000 meter under havbunnen, kan jordskjelv aktivisere dette stoffet, fortsetter han.
Mienert påpeker at også tidevannet og forandringer i trykk spiller en rolle for aktiviteten til Håkon Mosby leirevulkan.
– Vi er et team av geologer, biologer, geofysikere og kjemikere som forsker på hva det er som skjer med metanutslippene i Polhavet. Vulkanen Håkon Mosby kan gi oss veldig detaljert lokalkunnskap om en anomali, men kan ikke fortelle noe om hva som skjer med metanreservoarene generelt, understreker Mienert.
Metanhydratene, som er metan frosset til is under havbunnen, er lite utforsket i Arktis. Hva som skjer med metangassen som frigjøres fra disse hydratene avhenger av vanntemperatur, havstrømmer, vannkjemi og mikroorganismer i havet.
– Vi undersøker alt dette i nåtid, samtidig som vi ser på fortidsdata lagret i sedimentene, for å kunne komme med generelle svar. Det er et vesentlig bidrag til forståelsen av de globale klimaendringene vi står ovenfor, avslutter Jürgen Mienert.
|
Har seilt de fleste hav Jürgen Mienert har hatt en lang karriere som maringeolog. Han har seilt de fleste hav, vært på tokt over 100 ganger med 50 forskjellige fartøy, og jobbet for verdensledende institusjoner som Columbia University i New York og Woods Hole Oceanographic Institution. Han har også vært med på å bygge opp GEOMAR, det anerkjente tyske havforskningssenteret i Kiel. Så hvordan endte han opp i Tromsø med å forske på blant annet vulkanaktivitet? – I 1998 holdt jeg et innlegg på en kongress i San Francisco da en hyggelig dame (professor Karin Andreassen ved UiT) spurte meg om jeg hadde lyst til å søke på en professorstilling i Tromsø. Det arktiske havområdet er spennende og utfordrende å forske i, og det å bo så nært forskningsområdet var fristende. Så jeg slo til. Siden 2012 har Mienert vært leder ved CAGE – et senter for fremragende forskning på miljø og klima ved UiT. |
Les hele artikkelen på CAGE sine nettsider
Referanse
