Arne M. Raaen liker ikke at geoforskning.no slipper til kritikk av «godt etablert kunnskap». Det tyder på at Raaen ikke har forstått hvilken status den vitenskapelige kunnskapen har i vårt samfunn. Hadde alle tenkt som Raaen, ville forskningen stått bom fast.
Utøvende eksperter, ingeniører og leger er forpliktet til å forholde seg til den etablerte kunnskapen, men ikke forskere. Vi er forpliktet til å kritisere den.
Vitenskapshistorien er nemlig full av eksempler på at eksperter har påført folk lidelser. Helt frem til for 150 år siden ble de som oppsøkte leger påført mer lidelse (og tidlig død) enn de som ikke oppsøkte leger. Lobotomi er ett moderne eksempel på et fagmiljø som trodde de visste nok.
Totalt sett har vitenskapen/ekspertene imidlertid bidratt med håp, og vært til det gode, men på grunn av feilskjærene påla vitenskapsteoretikeren/filosofen Karl Popper akademikere å gjøre alt de kunne for å «eliminere feilene i våre teorier før de eliminerte oss».
Når det gjelder klima, føler jeg ekstra sterkt på oppfordringen ettersom det er akademikere, mine nålevende kollegaer, som har fortalt verdens befolkning hvor ille det kommer til å bli. Klimaforskerne mener de vet nok, og har gitt politikere en marsjordre: vi må vekk fra fossile energikilder -umiddelbart.
Hasten har skapt energimangel/energifattigdom og gjort at flere mennesker sulter. Siste fagrapport har fått mange til å tro at vi ikke vil overleve. Noen tyr til vold i ren fortvilelse. Utålmodige mennesker, også akademikere, har til og med mistet troen på demokratiet.
Det er derfor mange grunner til at jeg går klimaforskerne etter i sømmene. Jeg vil forsikre meg om at de råd FNs klimapanel (IPCC) kommer med er nødvendige. Da er det viktig at fysikken, kjemien og biologien er korrekt beskrevet. Klima er imidlertid komplisert. Det er derfor lett å overse noe.
Det er nettopp det forskere har gjort opp gjennom historien. Så lenge det man overser er ukjent for alle, er det ikke klanderverdig. Det jeg har gjort, og som Raaen reagerer negativt på, er å påvise at Klimapanelet har oversett noe velkjent, nemlig at andelen av solvarmen som tas opp av havet varierer med solvinkelen (se her for en fysisk utledning).
Hvis Klimapanelet er konsekvent, har man heller ikke tatt hensyn til breddegraden, og at sola står lavt på himmelen det meste av dagen.
Raaen er imidlertid mest opptatt av at havet ikke er helt flatt – og å kritisere meg for ikke å ha diskutert hvordan jorda kommer inn og ut av «istider om is-albedo tilbakekoplingen motvirker det?». I vitenskapen er det imidlertid ikke et krav om at de som kritiserer skal løse de nye problemene som dukker opp.
Jeg har imidlertid gjort begge deler til tider. I uniforum.no (14.11.2022; Det er CO2 som driver klimaendringene, men ..) kritiserer jeg Klimapanelet for å ikke ta hensyn til at vanndamp (som det også er blitt mer av) også bidrar til oppvarmingen. Jeg følger opp med forslag til forklaring på hvorfor temperaturen over den arktiske skogen har økt med inntil seks grader enkelte steder.
Jeg nevner dette fordi forklaringen kan være relevant for hvordan jorda kommer seg inn og i ut av istider. Kortversjonen er at fordi trær vokser raskere når det blir mer CO2 i lufta, og på steder det tidligere var for kaldt, vil de arktiske skogene produsere mer vanndamp (luftfuktigheten har økt med inntil 30 prosent).
Motsatt, hvis store deler av den arktiske skogen dør, vil lufta bli tørrere. Da vil det bli kaldere, noe som kan trigge nedising. Og kanskje var det de «dampende» skogene som «overvintret» sør for isen, som etter hvert klarte å presse isen tilbake (det skjedde raskt)?
Uansett, det «biologiske» perspektivet på de pågående klimaendringer (som er mest markante på landjorda), der den viktigste effekten av CO2 (fra fossile energikilder) er indirekte (og via mer vanndamp), åpner for et mer optimistisk syn på hvordan det regionale/globale klimaet vil utvikle seg.
Jeg har så vidt begynt på mine analyser av Klimapanelets rapporter. Det er derfor usannsynlig at jeg har funnet alle feilene i rapportene.
Vitenskapshistorien lærer oss dessuten at hvis man finner én feil i en teori/tenkning, er det flere. Når man påviser én feil (som ikke er det samme som en mangel) i en teori, så kan teorien nemlig bare gi rett svar hvis man «rettet opp» feilen med en eller flere nye feil.
De feilene jeg har oppdaget (se også innlegget om hva som driver Golfstrømmen) er imidlertid så graverende at om jeg hadde myndighet til det, ville jeg beordret Klimapanelet tilbake til tegnebrettet for å utarbeide oppdaterte råd – før «skremte» politikerne rekker å påføre mennesker lidelser som kunne ha vært unngått.
Så til det Raaen skriver om surt hav og stabiliteten til kalsitt.
Jeg hevder at når det blir mer CO2 i lufta, vil havet bli tilført CO32- som stabiliserer kalsitt selv om havet blir surere. Raaen er uenig i det. Han mener, som Klimapanelet og Lauvset, at den eneste kilden for CO32- er oppløsningen av kalsitt, og derfor koraller.
Jeg prøver igjen. Når havet blir surere fordi det er mer CO2 i lufta, dannes det H2CO3 (som er en syre) som er en kilde for CO3-2-. Det betyr at CO2-gassen bringer med seg CO32--ioner som helt eller delvis kompenserer for tapet av CO32- (når havet blir surere). Sagt på en annen måte, selv om andelen CO32- går ned når havet blir surere, gjør «ikke» konsentrasjonen av CO32- det. Ergo blir ikke kalsittlikevekten påvirket.
Hvis vi derimot tilsetter saltsyre, blir det Raaen, Lauvset og Klimapanelet argumenterer for korrekt (fordi saltsyre ikke bidrar ikke med CO32-). Da vil nemlig noen av H+-ionene reagere med CO32- og danne HCO3– – og da vil kalsitt måtte løses (som øker konsentrasjonen av CO32-). Raaen bruker Le Chatelier’s prinsipp på feil system. Han ser (i likhet med Lauvset og Klimapanelet), kun på havet, men burde sett på havet og atmosfæren.
Det jeg argumenterer for passer med at koraller trives bedre enn på lenge. Det er i grunnen som forventet. Mer CO2 er nemlig bra for algene (slik CO2 også er bra for trær), og det er algene som skiller ut kalsitten. At deler av korallrev dør, er en måte å tilpasse seg endringer på.
PER ARNE BJØRKUM
Klimaanalytiker og professor emeritus ved Universitetet i Stavanger
