De unike forskningsresultatene ble i fjor publisert i tidsskriftet Nature.
Det har lenge vært antatt at dinosaurene – sammen med om lag 76 prosent av alle arter på jorda – ble utryddet i kjølvannet av asteroiden som traff Yucatán-halvøya i Mexico.
Hendelsen, som fant sted for 66 millioner år siden, markerer overgangen mellom periodene kritt og paleogen. Nedslaget la øde et stort geografisk område. I tillegg skal det ha forårsaket nedfall av materiale, skogbranner og tsunamier i en omkrets på opptil 3 500 km, påpeker forskerne.
LES OGSÅ: Største i sitt slag
De sekundære effektene av nedslaget, i all hovedsak klimaforverring, skal over opptil noen tusen år ha bidratt til å gjøre hendelsen til en av de verste masseutryddelsene i jordas historie.
I denne studien fokuserte forskerne på analyser av fossiler i Nord-Dakota i USA. Her ble det for om lag ti år siden påvist fossiler som døde den dagen asteroiden traff. Området ble rammet av et uvanlig bølgefenomen som kalles en seiche. Fenomenet minner om en tsunami.
LES OGSÅ: Sognefjorden skvulpa av storskjelvet i Japan
I Nord-Dakota skal seiche-bølgene har rammet et estuarium ti minutter etter nedslaget. Fenomenet sendte store mengder vann og materiale oppstrøms Taniselven. Bunnlevende dyr i estuariet og i elva ble begravd levende.
I artikkelen viser forskerne flere eksempler på at dyrene som ble begravd levende, døde om våren. For eksempel vokser fiskeben i sykluser gjennom året, hvorav våren representeres av en såkalt «… thick (favourable) growth zone». Fiskefossilene som ble undersøkt, døde under denne vekstperioden.
Funnet har flere implikasjoner. Forskerne påpeker at mye av livet på jorda er særlig sensitivt om våren, en årstid for reproduksjon og vekst.
På den sørlige halvkule var det imidlertid høst, og forskerne kan fortelle at artene som finnes her kom seg raskere etter hendelsen.
Artikkelforfatterne skriver avslutningsvis at de ved å bestemme årstiden for hendelsen kan bidra til å kalibrere evolusjonsmodeller knyttet til masseutryddelsen. Tanis-området vil være verdifullt for å rekonstruere miljø-, klima- og de biologiske forholdene som fant sted lokalt da krittperioden endte.
