Forskere ved NGU mener et fjellskred kan ha bidratt til at Kinsarvik har blant Europas høyeste nivåer av radon i bygg.
Fjellene rundt Kinsarvik viser høye verdier av uran i bakken. Illustrasjon: Jan Steinar Rønning, NGU, Google Earth. Foto: Ronny Setså
Denne saken ble først publisert november 2018. Les den nyeste saken fra NGU om temaet her.
– Berggrunnen i Kinsarvik representerer en «dobbel» geofare; radonutfordringene i bygda skyldes trolig et fjellskred, fortalte Jan Steinar Rønning, senior geofysiker i Norges geologiske undersøkelse (NGU) under Geofaredagen 2018 i november.
Rønning er ansvarlig leder for det pågående prosjektet i den lille bygda i Hordaland som kan ha Norges høyeste konsentrasjoner av radon i boligmassene.
Skyhøye strålingsnivåer
Typiske målte strålingsnivåer i boligene har ligget på rundt 4 000 Bq/m3, og i det mest ekstreme tilfellet var nivået 56 000 Bq/m3 (målt over ett år).
Til sammenlikning har Statens strålevern satt en tiltaksgrense ved 100 Bq/m3 og en øvre tillatt grense på 200 Bq/m3.
Langvarig eksponering av den radioaktive gassen kan forårsake lungekreft, og i Norge får 250 – 300 personer påvist denne kreftformen som følge av eksponering.
Uranførende bergarter
NGU har sammen med Statens strålingsvern gjort feltarbeid og målinger over flere år i og rundt bygda, og mener årsaken til de høye radonverdiene kan skyldes et gammelt fjellskred.
Det har tidligere vært antatt at Kinsarvik har vært bygget på en endemorene fra siste istid, men detaljerte undersøkelser av løsmassene indikerer at de representerer skredmaterial med kilde i fjellsiden nordøst for bygda.
– Vi har påvist at både bergartene i fjellene rundt Kinsarvik og løsmassene i bygda er uranførende. Det dreier som om tre typer granitter og noe pegmatitt, alle med forhøyet uraninnhold, sa Rønning i en tidligere publisert sak på geoforskning.no.
Rønning fortalte videre at de i en blotning har sett at løsmassene er knust ned slik at radon lett kan komme ut.
– I tillegg har vi sett at avsetningen i den ene blotningen er meget porøs slik at radongassen lett kan transporteres gjennom avsetningen.
Kinsarvik ser altså ut til å være bygget, i hvertfall delvis, på uranholdige og porøse løsmasser. Det kan i kombinasjon forklare hvorfor bygda har svært høye radonnivåer.
– Ett av spørsmålene vi nå stiller oss, er hvorvidt vi kan ha liknende situasjoner i andre deler av Norge og verden, sa Rønning under konferansen.
Forsker Ola Fredin ved NGU undersøker løsmasser ved Kinsarvik. Massene er trolig avsatt som følge av et fjellskred. Foto: Jan Steinar Rønning, NGU
I mellomtiden skal NGU-forskerne fortsette å gjøre undersøkelser rundt bygda. De ønsker blant annet å bedre forstå volumet og fordelingen av de radioaktive løsmassene, samt å datere alderen på skredet. Dette skal primært gjøres gjennom geofysiske målinger.
Geofaredagen 2018 ble avholdt i Lillestrøm i regi av Stiftelsen NORSAR og er et møtested for studenter, undervisere og folk som jobber med geofarer i Norge. Mer enn 100 deltakere møtte opp på arrangementet.
