Vinneren av vår formidlingskonkurranse er opptatt av hvordan geologiske prosesser aktivt former våre landskap. Fra bevegelser på millimeterskala til store, ødeleggende jordskjelv.
Marie Kløve Keiding vant årets formidlingskonkurranse. Foto: Privat
– Det er jo fantastisk! Jeg er kjempeglad for å ha vunnet, sier Marie Kløve Keiding, forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
6. juni ble hun kåret til vinner av vår formidlingskonkurranse med bidraget om jordskjelv i Norge.
Nå skal artikkelen hennes publiseres i Aftenposten Viten.
Den danske forskeren begynte å studere geologi fordi hun var interessert i de storskala, aktive geologiske prosessene som kontinuerlig endrer Jordas utseende.
Arbeidet til doktorgraden fant sted på Island, der Keiding undersøkte jordskjelv og deformasjon langs den aktive plategrensen.
Hva går forskningen din ved NGU ut på?
Ved NGU jobber jeg fortsatt med aktive geologiske prosesser – jordskjelv og ustabile fjellpartier – på laget for geofarer og jordobservasjon. Det er enormt spennende å jobbe med geofarer i Norge fordi det har en direkte betydning for samfunnet.
Om vi ser litt lengre tilbake, til tiden rett etter siste istid, har Norge dessuten en meget spennende historie med betydelig kraftigere jordskjelv.
Spenningene i jordskorpa i Skandinavia ble bygget opp over lang tid, og skyldes i hovedsak trykket fra havbunnsspredningen langs den midt-atlantiske ryggen.
Isdekket som lå over vår del av verden frem til for 10 000 år siden forhindret at spenningene ble utløst. Men da isen smeltet, kom «kjempeskjelvene».
Noen av disse skjelvene skapte forkastninger som den dag i dag står oppreist i landskapet med meterhøye, nesten vertikale skrenter.
Les mer om «Skandinavias kjempeskjelv» her
Hva er ditt forhold til formidling?
Jeg synes forskningsformidling er artig og kjempeviktig. Jeg har tidligere skrevet saker til geoforskning.no og forskjellige blader og aviser, og det passer meg bra.
Men jeg er nok litt for gammeldags til Facebook, Twitter og andre sosiale medier.
Hva er dine fremtidige planer?
Jeg vil fortsette å jobbe med aktive prosesser på Jordens overflate.
På NGU har vi et nytt nasjonalt senter for deformasjonskartlegging, der vi bruker en spesiell type radarmåling fra satellitt. Ved hjelp av disse målingene fra verdensrommet kan vi måle bevegelser i landskapet helt ned til noen få millimeter.
Utover overvåking av ustabile fjellpartier, kan målingene også brukes til å kartlegge for eksempel innsynkning i byer. Deformasjonskartene skal etter hvert legges ut på nettet slik at enhver kan gå inn for å se om hans eller hennes hus er bygget på solid grunn.
Les Marie Kløve Keidings vinnerbidrag her
Keiding installerer en reflektor i Lofoten som brukes til satellittmålinger av bevegelser i landskapet. Foto: John Dehls
