Et dypvannstokt i regi av Oljedirektoratet og Universitetet i Bergen har undersøkt den konjugerte marginen i Norskehavet. Prøvetaking og filming fra en undervannsrobot har gitt ny kunnskap om litologier og aldre.
Bildet viser undervannsfartøyet idet det samler inn en prøve ved Gjallarryggen i Norskehavet. Foto: OD/UiB
23. august 2013 forlot forskningsskipet Swire Seabed Worker kaien i Bergen. Med på ferden mot Norskehavets yttergrense var forskere fra Oljedirektoratet (OD) og Universitetet i Bergen (UiB), samt et fjernstyrt undervannsfartøy (ROV – «Remote Operated Vehicle»).
– Hovedmålet for dette toktet var å avbilde og prøveta den konjugerte marginen til den nordlige delen av Jan Mayen ved den sørlige forlengelsen av Gjallarryggen, forteller Nils Rune Sandstå, prosjektleder for toktet og geolog i OD.
Øya Jan Mayen ligger mellom Norge og Grønland, nord for Island. For 55 millioner år siden lå Grønland og Norge mye nærmere hverandre, men åpningen av Atlanterhavet, som fortsatt pågår i dag, har skjøvet de to landene lengre og lengre fra hverandre.
Nils Rune Sandstå er geolog i Oljedirektoratet og prosjektleder for toktet. Her fra seminaret Hydrocarbon Habitats i Oslo i desember 2013. Foto: Ronny Setså
Da Grønlandshavet utviklet seg ble Jan Mayen separert fra Grønland og dannet et eget mikrokontinent.
OD og UiB har siden 2010 gjort flere tokt rundt Jan Mayen, hvor OD også har samlet inn seismiske data. Rolf Birger Pedersen, leder for Senter for dypmarin forskning ved UiB, har vært toktleder siden 2011. Dataene fra toktene skal inngå i en konsekvensutredning for mikrokontinentet, samt gi grunnlag for nasjonalt og internasjonalt forskningsarbeid.
– I fjor høst ble det gjort totalt 7 dykk ved Gjallarryggen og vi samlet inn 39 prøver herfra, opplyser Sandstå.
Prøvene ble samlet inn, under lavabergarten basalt, ved bruk av en modifisert motorsag som var festet til ROVen, samt en gripearm. All prøvetaking ble dokumentert med HD-film og nøyaktig tid, dyp og posisjon.
Basalten ved Gjallarryggen og ellers i Norskehavet er et resultat av åpningen av Atlanterhavet for ca. 55 millioner år siden. Riftingen førte til at enorme mengder lava og magma ble presset opp og avsatt mellom det som i dag er Norge og Grønland.
Bildet viser en blotning av slamstein av øvre kritt alder ved Gjallarryggen i Norskehavet. Foto: OD/UiB
Foreløpige dateringer viser at de dypeste prøvene er av campan alder (øvre kritt) og består av slamstein avsatt i et åpent marint miljø. Det ble også tatt prøver av basaltiske ganger som har intrudert slamsteinen.
Ved OD skal Robert Williams analysere innholdet av mikrofossiler i slamsteinen som ble samlet inn, og forskere ved UiB vil gjøre geokjemiske analyser og provenansstudier, samt aldersdatering av basaltganger.
Det ble i tillegg gjort tre dykk ved Vøringutstikkeren, som også er tilknyttet Jan Mayens bruddsone. Sandstå påpeker at prøvene herfra inneholder lite organisk material, noe som kan vanskeliggjøre datering.
Alle prøvene som er hentet under toktene vil bli oppbevart ved ODs kjernelager.
De foreløpige resultatene fra toktet ble presentert av Sandstå under seminaret Hydrocarbon Habitats – The Norwegian Sea: Unlocking the Secrets of the Deep Water Petroleum Systems som fant sted i Oslo 11. desember i fjor.
Les mer og se video fra toktet på Oljedirektoratets nettsider
